Det var sikkert ingen god dag på kontoret for Lars Magne Eidesvik og resten av eierne av Eidesvik Laks. Fiskeridirektoratet sendte ut en pressemelding der selskapet ble utpekt som hovedansvarlig for en rømming i fjor høst. Flere hundre rømte laks ble gjenfanget i Ryfylke og Hardanger og gentestet. Disse testene ble holdt opp mot prøver gjort i mistenkte oppdrettsanlegg i nærheten.
Utpekingen skjedde på denne måten: «De aller fleste rømte laksene som stammer fra Salmobreedlinjen likner mest på prøven 7A (77 %) (Fig. 4a). Samtidig kunne nesten ingen av de 172 rømte laksene som har Salmobreeds genmateriale ekskluderes fra 7A ved signifikans 0,001 (Fig. 4c). Dette gir et meget tydelig signal på at anlegg 7, der prøven 7A er tatt fra, er den mest sannsynlig hovedkilden.»
Anlegg 7 og prøve 7A var omtalt med navn i teksten fra Fiskeridirektoratet og Eidesvik Laks ble dermed historisk: For første gang i historien brukes DNA-teknologi for å utpeke en ansvarlig i en rømningssak.
Det er imidlertid noen viktige spørsmål som må stilles etter gårsdagens «outing» av Eidesvik Laks: Bør en norsk lakseoppdretter ha dårligere rettsvern enn narkotikakriminelle, drapsmenn og andre lovbrytere som felles med DNA-teknologi?
For å bruke en parallell: Dersom du – kjære leser – blir mistenkt for en forbrytelse kan politiet ta en DNA-test av deg og sammenholde den med funn på et åsted. Den sendes til Rettsmedisinsk institutt, som analyserer prøver og sender prøvesvaret til politiet. Kanskje var det match. Politiet avhører i så fall deg og samler inn alle andre bevis i saken, deriblant din oppfatning av saken. Etter at juristene har vurdert saken, blir det bestemt om det skal reises tiltale. Deretter sendes saken til domstolene. Der har påtalemyndigheten tre sjanser, henholdsvis i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett, til å bevise din skyld utenom enhver rimelig tvil.
I denne saken har anmeldende myndighet (Fiskeridirektoratet) –i pressemeldings form – brukt laboratoriefunnet (fra Havforskningsinstituttet) og ensidig pekt ut enkeltoppdrettere som ansvarlige. iLaks snakket i går med politiet om saken. De opplyste at ingen var avhørt i saken. Politiet fikk rapporten i mars måned. Hva var det som hastet sånn i Fiskeridirektoratet akkurat i går? Og: Er det Fiskeridirektoratets oppgave å peke på gjerningspersoner før politiet har gjort seg ferdig med etterforskningen?
Eller for å ta en parallell: Hva hadde skjedd om Rettsmedisinsk institutt hadde sendt ut en pressmelding der de pekte på Elisabeth Aspaker som sannsynlig gjerningsperson i en sak som omhandlet tyvfangst av villaks? Hadde det vært greit?
