I fjor høst var nyhetsbildet preget av høye lusenivåer og hyppige pålegg om tvangsslakt. Nå merkes volumeffekten av dette i laksemarkedet. Fisk som skulle nådd slaktevekt på 5-6 kilo er ikke tilgjengelig.
Det er en mankosituasjon og et skyhøyt prisnivå.
Les også: Drives opp av lakseprisen
Havrommet
Etter 22 uker i 2016 er fasit et eksportvolum på 462.447 tonn. Det er et fall på 27.705 tonn, eller 5,6 prosent, fra samme periode i fjor, viser den dagsferske eksportstatistikken fra SSB og Norges Sjømatråd.
Mens den norske regjeringen gleder seg over utsikter til seks-dobling innen 2050 og «økt verdiskapning i havrommet», og bruker enhver anledning til å gjenta det, er realitetene anno 2016 langt unna. Eksportvolumene av det soleklart viktigste produktet i norsk sjømatnæring, oppdrettslaksen, faller tilbake.
Utviklingskonsesjoner
Av de ti største markedene for norsk laks, er det kun to, nemlig Italia og Litauen, som viser økning fra samme periode i fjor.
Regjeringens prestisjesatsing på utviklingskonsesjoner har så langt ikke gitt mer fisk å slakte på. Kun ett selskap, SalMar-dominerte Ocean Farming, har så langt fått tilslag på sin søknad. SalMar vil sette sin første fisk i sjøen i sine offshore-merder neste år. Den første fisken herfra vil bli slaktet i 2018.
