Mowi-sjef Ivan Vindheim ber om «ro» og færre krav. Samtidig overser han det mest grunnleggende problemet i næringen: dårlig fiskevelferd. I årevis har havbruksnæringen hatt høy dødelighet og store utfordringer med velferden – uten tegn til varig bedring. Mattilsynet fant nylig omfattende lidelser og brudd på regelverket hos Mowi i anlegg med syk og død fisk, og lus over grenseverdier. De vurderte at fiskevelferden ikke var forsvarlig i noen av merdene på lokaliteten.
Mowi er for øvrig den eneste oppdretteren som Mattilsynet har funnet det nødvendig å systemrevidere for andre gang – etter at første revisjon avdekket flere alvorlige avvik og brudd på regelverket. Et selskap med så alvorlige mangler burde ikke kreve færre krav, men heller konsentrere seg om å etterleve de som finnes, og møte nye krav med en ydmyk holdning.
Etter å ha levert rekordinntekter og delt ut over én milliard kroner i utbytte, er det oppsiktsvekkende at Vindheim i samme åndedrag ber om fritak fra nye krav og «økonomiske byrder».
Når Vindheim ber om «ro» til å fortsette som før, står han i direkte motstrid til budskapet fra Sjømat Norge, som nettopp har lansert reklamekampanje hvor næringen innrømmer sine utfordringer og lover forbedring. Mowis ønske om å slippe unna nye krav svekker troverdigheten til hele næringen, særlig når det kommer fra verdens største oppdrettsselskap.
Mowi burde satt standarden for fiskevelferd i næringen, men har i stedet valgt å være en versting. Det finnes flere oppdrettere som får det til; som driver i tråd med regelverket, holder dødeligheten lav og viser at det faktisk er mulig å levere god dyrevelferd. De burde belønnes, ikke utkonkurreres av selskaper som ikke klarer å overholde minstekravene.
Skal Norge være ledende i global sjømateksport, må vi gå foran. Det betyr ikke å gjøre minst mulig, men å ta ansvar når det koster. Det er ikke bare det riktige å gjøre. Det er også strategisk klokt. God dyrevelferd gir på sikt lavere dødelighet, bedre fiskehelse og et sterkere omdømme, noe som igjen vil styrke både økonomien og eksportkraften.
Skal vi være konkurransedyktige i framtiden, må vi satse på det som gir varig verdi. Dyrevelferd er ikke en utgiftspost vi kan skyve foran oss, men en investering vi bør gjøre nå.
Når Havbruksmeldingen legges frem, må Stortinget benytte muligheten til å innføre tydelige krav og insentiver som faktisk belønner god fiskevelferd – ikke en modell der selskaper som ikke følger dagens regler, får diktere premissene for fremtidens havbruk.
