Dypt inne i Panamas jungel produseres genmodifisert laks

Den belgiske gravejournalisten Mick Van Loon, eieren av nyhetssiden Newsmonkey, besøkte AquaBountys oppdrettsanlegg.

AquaBountys genmodifiserte laks som selges i canadiske supermarkeder uten å være merket som det, blir produsert i Panama. Det produseres mellom 60.000 og 100.000 laks per år.

Mick Van Loon var i Panama i august. Han bestemte seg for å prøve å finne AquaBountys oppdrettsanlegg etter å ha lest nyheten om genmodifiserte laks som selges i Canada.

– Jeg ble trigget av det faktum at selskapet befrukter rogn i Canada på deres anlegg på Prince Edward Island, og flyr deretter rognen helt til Panama. Siden jeg var i Panama i august, bestemte jeg meg for å finne ut mer om dette, forteller Van Loon til iLaks.

Amatørmessig
Oppdrettsanlegget ligger nær Boquete, en liten by øst i Panama, populært blant amerikanske pensjonister.

Van Loon fant ut om plasseringen via en journalist i Panama.

– Jeg kjørte bare dit med en firehjulstrekker. Det var ikke lett å finne. Du må kjøre gjennom flere bekker, og det er lite å se, du passerer det nesten uten å merke det. Det er fire store dammer, noen små kanaler for drenering og et skur, omgitt av et gjerde. Det er det. Det ser veldig amatørmessig ut, sier han.

Etter å ha besøkt anlegg i Norge var Van Loon ganske overrasket over nettopp denne opplevelsen.

– Det er ingen tegn på hva det er. Ingen navneskilt, ingenting. Bare et lite skilt med «privat eiendom». I andre land vil dette aldri bli tolerert.

Ifølge Van Loon er den panamanske regjeringen en stor tilhenger av oppdrett.

– Spesielt i dette området, hvor det ikke er mye alternativ sysselsetting. Det er også flere anlegg for tilapiaoppdrett. Og selvfølgelig er Panama kjent som et land hvor nesten alt er mulig, sier han.

– Plasseringen er veldig godt egnet for oppdrett, på grunn av nærhet til Caldera-elven, forklarer Van Loon.

Det var bare en mann på jobb da han ankom.

– Jeg snakket med ham, og han fortalte meg off the record at anlegget pleide å tilhøre en panamansk ørretoppdretter som hadde sluttet sin virksomhet.

«AquAdvantage-laks»
For ti år siden klarte det amerikanske selskapet AquaBounty Technologies å kombinere veksthormonet i chinook laks med en amerikansk eelpout (Zoarces americanus). De oppdrettet dermed den såkalte «AquaAdvantage-laksen» som vokser seks ganger raskere enn vanlig oppdrettslaks. Fisken kan bli opptil 110 centimeter lang og veie over fem kilo, og som laks kan den overleve i både brakk- og sjøvann.

Eelpoutens DNA er knapt forskjellig fra en laks, men eelpout produserer konstant veksthormon. Laks gjør bare dette om sommeren.

Orkan
I 2012 ba lokale miljøgrupper regjeringen om å inspisere anlegget. Noen uregelmessigheter ble funnet, og AquaBounty ble bøtelagt et mindre beløp. Siden da har det ikke vært andre inspeksjoner, så langt Van Loon kjenner til.

– Det som virkelig slo meg, var historien i panamanske aviser om orkanen i 2009, som gjorde at all laks forsvant i klekkeriet. De forsvant bare! Det ble til og med undersøkt, men for to år siden var det et veldig korrupt regime i Panama, så den eneste konklusjonen var: Vi vet ikke hva som skjedde med laksen. Jeg tror det er veldig sannsynlig at en del av dem endte opp i elven og kanskje til og med i Stillehavet. Det er bare 100 meter fra gården, og de små dreneringsstrømmene ender opp i elven. Og Caldera-elven renner ut i havet etter 30 kilometer.

Van Loon er ikke motstander av genmodifisert laks.

– Det er ingen bevis for at genetikkfisk vil være dårlig for mennesker. Jeg har heller ikke sett noe som vil indikere bruk av antibiotika på anlegget. Det som bekymrer meg, er den fullstendige mangelen på sikkerhet. Ingen kamera, noen kunne klatre over gjerdet når ingen er der og ta litt fisk. Dette er et prosjekt som har kostet millioner og tok mer enn ti års forskning. Selskapet er veldig hemmelighetsfull om det, det er en høyteknologisk sektor. Og så har man dette, sier han oppgitt om sikkerheten.

Liten risiko for forurensing
Risikoen for forurensning med villpopulasjoner er svært liten, ifølge AquaBounty. Dette fordi alle «AquAdvantage laks» er hunner og triploid. De har tre sett med kromosomer, noe som gjør dem sterile. Det er ikke helt trygt, men 1,2 prosent av fisken forblir fruktbar.

– Det er en svært lav andel. AquaBounty sier de avliver disse laksene, og det er omtrent det eneste som noen gang har blitt offentliggjort i foto fra klekkeriet i Panama, sier Van Loon.

– Men med mangel på sikkerhet i Panama, er det alltid en liten sjanse for at laksen finner veien til havet.

AquaBounty hevder å ha valgt Panama, og deretter også et sted midt i jungelen, fordi selskapet ikke ville risikere at oppdrettslaks rømte og forurenset den lokale laksebestander, fortsetter Van Loon.

– Men i 2008 prøvde AquaBounty å skaffe tillatelse i flere land. Det lyktes bare i Panama. I Panama kan et selskap som bryter miljølovgivningen bare straffes med bøter opptil 10.000 dollar, sier han.

Tvinges til å dyrke genmodifiserte avlinger
– Kanskje det er ikke så mye galt med den manipulerte laksen selv, undrer Van Loon.

– Men hvis vi tillater det, hvem vet hvor vi ender opp? I land som Panama, er det nesten aldri sjekket at grensene blir respektert. Hvis denne måten å produsere blir blåkopien, blir genmodifisert mat noe som styres av bioteknologiske selskaper, fra produksjon til salg. Dette er ikke gode nyheter for de millioner av bønder og fiskeoppdrettere over hele verden. I land som USA, men også mer og mer i Europa, blir det allerede tydelig at Monsanto griper om seg blant stadig flere bønder ved å tvinge dem til å dyrke genmodifiserte avlinger, og for eksempel gjøre det vanskeligere for dem å tjene en rettferdig lønn på en anstendig måte.

En talsperson for Cermaq sier til iLaks at selskapet ikke er bekymret for inntoget av den genmodifiserte laksen.

– Forbrukerne i de europeiske markedene er skeptiske når det gjelder genteknisk mat. De er mer og mer opptatt av opprinnelsen til maten de spiser, og hvordan den har blitt oppdrettet. Følgelig ser vi ikke en stor etterspørsel etter genmodifisert laks i Europa, og anser ikke den som en stor trussel mot vanlig oppdrettslaks.

Mick van Loon har også smakt laksen.

– Jeg spurte om jeg kunne prøve en bit. Det var mulig, så jeg tok det med meg, og vi tilbredte den. Og vi likte det, det smakte ikke noe annet enn vanlig oppdrettslaks, avslutter han.