Irene Ojala og Pasientfokus var ute i media i går i forkant av behandlingen av et representantforslag om å avvikle normprisordningen ved fastsetting av grunnrenteskatt i havbruket.
«Jeg har erfart at faktisk pris må gjelde og at normpris må skrotes. Det er viktig å skape forutsigbarhet,» skriver Irene Ojala om lakseskatten.
Pasientfokus var på «vippen» og bidro dermed til å få vedtatt en grunnrenteskatt på havbruk med tilbakevirkende kraft i mai 2023, noe som aldri har vært gjort tidligere. Det har alltid vært en regel at slike skatteendringer ikke skal ha tilbakevirkende kraft, det prinsippet er nå endret og Pasientfokus har bidratt til å endre en praksis som kan skape presedens og usikkerhet ved fremtidige endringer.
– Det er uforutsigbart!
Grunnrenteskatten som Pasientfokus sikret flertall for var lite utredet, drastisk, uoversiktlig, og ville kreve et stort byråkrati. Denne lakseskatten henter mange milliarder årlig inn fra næringslivet ute i distriktene og inn til Finansdepartementet. Penger som i stor grad har blitt brukt som innovasjons- og utviklingskapital for lokale grunderbedrifter i distriktene. Det har bidratt til at vi har mange dyktige lokaleide bedrifter som leverer sine varer og tjenester til havbruksnæringen, men som får mindre oppdrag i fremtiden.
Det er vel at den var så lite utredet og uoversiktlig at Pasientfokus først nå i ettertid har forstått hva dette går ut på, og nå sier at de har snudd om normprisrådet. Det er da jeg tenker på Alf Prøysen og «da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går…»
Provenyet (skatteinntektene) på den nye lakseskatten var så usikkert, og normprisrådet som Pasientfokus bidro til å opprette, hadde ved årsskiftet enda ikke hadde fastsatt normpris for 2024. En ting er at vi ikke hadde beregningsgrunnlag for å beregne hva provenyen nøyaktig ville bli. Det som er verre er det er at havbruksnæringen ved årsskiftet overhodet ikke visste hva de skulle betale i skatt for 2024, etter at året var avsluttet.
– Det er uforutsigbart.
Fremskrittspartiet har vært tydelig imot både Grunnrenteskatten og Normprisrådet som Pasientfokus bidro til å få vedtatt. I vårt alternative statsbudsjett fremmet vi forslag om å avvikle prisrådet, og foreslo også at havbruksnæringen skal følge alminnelige skatterettslige prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og utgifter – som innebærer en fjerning av lakseskatten.
Vi har derfor i lag med H, V og Krf fremmet følgende forslag i behandlingen av representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at havbruksskatten blir utmålt basert på reelle markedspriser tilsvarende som i selskapsskatten, og at dagens ordning med et normprisråd blir avviklet.»
Dette er i tråd med vårt standpunkt om at havbruksnæringen skal følge alminnelige skatterettslige prinsipper og la selskapene skatte av sine faktiske inntekter og utgifter.
For å sikre bosetning langs kysten, er vi avhengig av de arbeidsplassene som blant annet laksenæringen gir oss. Det er viktig å skape forutsigbarhet både for de små familieeide selskapene, de store lakseselskapene og ikke minst de lokaleide gründerbedriftene i distriktene. Det har dessverre ikke Pasientfokus bidratt til i denne saken.
Pasientfokus store drøm var å havne på vippen i stortinget, og det gjorde de endelig i denne saken. Her la Pasientfokus mange millioner årlig i potten og sikret flertall for regjeringens iver etter å skattlegge kysten og distriktsnæringer, og mange forventet store krav om bedre helsetilbud i vårt hjemfylke som motytelse – men de uteble dessverre. Motytelsen ble knapt «blanke ark og farjestifter tel».
Det kan fremstå som Pasientfokus skal «få en dag i måra som rein og ubrukt står», og at mindretallsforslaget vi har fremmet får flertall kun med Pasientfokus sin stemme i Stortinget i morgen.
Det gjør det dessverre ikke, de er ikke lenger på vippen…
