På møte med Mattilsynet og organisasjonene i begynnelsen av måneden berammet fiskeriministeren at hun ønsker å tilføre ressurser til Mattilsynet, slik at de kan gå grundigere til verks ved brudd på gjeldende forskrifter. Hun påpeker da at det allerede innenfor dagens rammeverk sågar er anledning til å trekke tilbake lokalitetsgodkjenninger ved brudd på gjeldende lovverk.
Jeg må si jeg blir forundret når det nå kommer fram at man også i år, i våre verste luseområder, har sett gjennom fingrene med mangelfull effekt på avlusning og trenering av utslaktingspåbud. Særlig med bakgrunn i det sterke fokuset man i de siste årene har hatt på lusehandtering og det faktum at svært mange har brukt enorme ressurser på ulike tiltak, er dette uheldig. Det faktum at også vårt lille selskap fram til nå har klart å handtere lusa innenfor lovverkets rammer tror vi henger sammen med at vi har lagt ned store ressurser i forebygging. Vi har etablert nye og krevende lokaliteter, samarbeidet om lokale selvpålagte soneinndelinger med lange brakkleggingsperioder. Og i år står i tillegg all smolt i merder med luseskjørt.
Hvis man setter et litt skarpere lys på årets tildeling av grønne oppdrettstillatelser blir dette absurd. Vi har tidligere gjort rede for det urimelige i at man i så stor utstrekning har vektlagt triploid smolt. Et produkt som ikke er tillatt fritt omsatt i Norge, og hvor konklusjonen av de pågående offentlig finansierte forskningsprosjekt ikke er klare for til neste sommer. Vi har også stilt meg spørsmål om hvorfor de tillatelsene som skulle medvirke til sprett lokalisering av oppdrett i Troms, alle er havnet fra Senja og sørover. At to av disse sågar er gitt til ett selskap må kun ha en forklaring. Man ønsker å drive gjøn med den rødgrønne regjerings opprinnelige intensjoner. Ola Braanaas sin karakteristikk av tildelingsrunden på Twitter er godt dekkende: «random og rot!».
Men nå kommer jeg til rosinen i pølsa. Vinneren av årets tildelingsrunde i gruppe A i Troms: To tillatelser som stor, to tillatelser som liten og i tillegg en undervisningstillatelse. I vinter, før de nye løyvene skulle deles ut, måtte lederen av disse selskapene ut i media og be om unnskyldning til kommune og myndigheter fordi man: «ikke hadde gjort jobben i forhold til lusehandtering»! Selskapet måtte da gjennomføre nødslakting fordi man ikke hadde klart å få god nok kontroll over lusesituasjonen med vanlige tilgjengelige midler. Straffen de fikk som «slendrian», var fem nye tillatelser. En av disse, som tidligere nevnt, tildelt opplagt i strid med all logikk i intensjonen om en fortsatt spredt oppdrettsaktivitet. Hvordan kan man forsvare å innvilge fem nye tillatelser, og slik doble antall tillatelser i et område hvor man ikke har kontroll med lakselusa? Betegnende nok driver nå denne aktøren heftige diskusjoner med Balsfjord kommune om utsett av laks i denne kommunen. Det fremkommer som en aldeles uforståelig merkverdighet ved årets grønne tildelingsrunde, at krav om bærekraftige lokaliteter ikke har vært en del av agendaen!
Så Elisabeth Alsaker. Det er på tide å få fram verktøykassa som du jo har hatt hele tiden. Den har allerede det meste av det du trenger i kampen mot lakselusa. Men jeg er nok redd du blir nødt til å erstatte det krommalte billigverktøyet, som smarte hjelpere har lagt i kassa, med spesialverktøy av ypperste slag, hvis du har tenkt å lande den pågående runden med grønne tillatelser på en anstendig måte. Lykke til!
