Drømmer om Gucci-vesker og vil erobre Alexander McQueen

Norskin håper på kommersialisering av sitt lakseskinn for luksusmarkedet.

Det hele startet da Michael Meyer Nilssen (29) studerte internasjonalt entreprenørskap ved NORD Universitet. Som en forberedelse til bacheloroppgaven skrev han en oppgave om den lokale entreprenøren EBN Studio, som lager eksklusive håndvesker av fiskeskinn. Temaet var hvordan eksportere hennes produkter til Sveits og andre store motebyer.

Med det var interessen for bruk av lakseskinn vekket hos den unge studenten. Bacheloren ble til «Havets skjulte skatt», om bedre utnyttelse av fiskeskinn i et økonomisk og entreprenørielt perspektiv.

Babson College
Sammen med studentkompis Valter Bullvåg kastet de seg med på konkurransen Venture Cup med en forretningsplan om eksport av fiskeskinn. Her ble det seier i konkurransen, noe som førte de videre til Babson College i Boston.

– Her fikk vi virkelig testet ut og pitchet vår idé og med så mange positive tilbakemeldinger, bestemte jeg meg for at dette må jeg satse videre på, sier Meyer Nilssen.

Oppstart i tradisjonsrikt lokale i Valnesfjord
Prispenger,  lokalt næringsfond og egenkapital sikret drift det første prøveåret for Norskin.

Før jul 2020 hadde de brukt drøyt 1,5 millioner kroner. Meyer Nilssen trengte mer kapital og nye partnere.

Med på laget kom blant annet hans far, eiendomsutvikler Roy B. Nilssen (Dnor), Tarald Sivertsens investeringsselskap Breivei, og KUPA, som er et Nordnorsk industrirettet innovasjons- og rådgivningsselskap.

Investorkapitalen fra de nye partnerene utløste millionbeløp i kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge.

Norskin etablerte seg i år i produksjonslokaler tidligere eid av Holstad Sjømat og Saltenlaks i Valnesfjord i Fauske. Med adresse i Trivselsveien ligger alt til rette for god stemning når han får kjemiker Kari Nesse Johnsen fra Bergen med på laget.

Trenger mer kapital
For å realisere kommersiell oppstart i løpet av et år trengs rundt ti millioner kroner. Tre av disse ønsker Meyer Nilsen å hente fra nye og eksisterende. Kapitalen trengs for å kommersialisere og utvikle selskapet ytterligere for å kunne møte en etterspørsel i markedet.

I dag sender Norskin en rekke prøveeksemplar av skinnet til ulike selskaper på spesifikke mål og krav. Det er en stor innsalgsjobb som står foran Meyer Nilsen.

– Målet er å komme i kommersielt salg i løpet av året. Så snart vi får verifisert lakseskinnet i markedet må vi kunne levere. Jeg ønsker ikke å komme i en situasjon der det blir etterspørsel, men så kan vi ikke levere som forventet. Da må vi ha produksjonskapasiteten på plass snart, sier han til iLaks.

Visjon om 60 tonn
Italia står for 66 prosent av skinn og lærproduksjonen i Europa ifølge Meyer Nilssen.

– Tenk å få kunne levere skinnet til selveste Alexander McQueen, sier Meyer Nilssen med et bredt og svært optimistisk smil. Motegiganten har egne garverier og det er her Norskin ser for seg å bli en stor leverandør av skinnet fra Wenbergs laks i Skjerstadfjord.

Visjonen ligger på en produksjon på opp mot 60 tonn som skal sendes fra Valnesfjord. Norskin planlegger også å garve noe av skinnet selv, men ser helst å levere i store volum til europeiske garverier.

– Skal vi lykkes med egen merkevare Norskin, så er det smartere å bli god på selve kvaliteten, så kan vi ta del i de store verdikjedene.

Brukes til krokodiller
Nede i produksjonslageret møter vi kjemikeren Nesset Johnsen. Stolt viser hun frem de bearbeidede lakseskinnene som har vært gjennom en to-timers prosess i trommelen. En italiensk trommel som normalt brukes på krokodilleskinn kan hun fortelle iLaks.

Med en mastergrad i kjemi fra Universitetet i Bergen var hun på søken etter et sted å bo, og ei næring og jobbe i. Etter å ha reise rundt i den nordligste landsdelen fant hun sammen med Meyer Nilssen og Norskin.

Får bli med på alt
Nesset Johansen (27) tok først en prosessutdannelse ved Universitet i Bergen.

– Men så tenkte jeg etter hvert at kanskje var ikke framtida i olje. Da tok jeg mastergraden i en litt annen retning med tema naturstoffkjemi. Etter en rundreise i Lofoten en sommer bestemte hun seg for å flytte nordover når hun oppdaget Norskin.

– Jeg syns jo dette som skjer i Norskin er veldig interessant. I tillegg får jeg bli med i en hel prosess, hvor jeg kan være med å utvikle og teste. Det er en mulighet jeg ikke ville fått i en større organisasjon, sier Nesset Johnsen.

Babylonsk mytologi
Bruken av fiskeskinnet her til lands er opprinnelig en mer enn 250 år lang tradisjon Norskin videreutvikler. De eldste referansene til bruk av fiskeskinn i klesdrakter er i den Babylonske mytologien. Berossos var en Babylonsk forfatter i hellenistisk tid.

Han omtalte den mytiske skikkelsen Oannes fra Ea. Fra sitt tilholdssted i Persiabukta kom Oannes opp av vannet om dagen for å lære menneskene skrivekunst og vitenskap. Han bar hatter og drakter av fiskeskinn i aktelse for havdypets gud.

Ble late
– Historisk har vi i Norge hatt tilgang til så enorme mengder ressurser at vi ikke brydde oss om full utnyttelse av råvarene. Vi ble late og lite nytenkende. Nå ser vi alt med andre øyne, og bare vi gjør bitte litt mer, kan vi skape ringvirkninger til næringa. Får vi til dette med skinnet i stor skala, så kanskje kan det også føre til at en fileterer mer på anlegget.

Som tørrfiskeren
– Vi i Norskin er litt som tørrfiskeren på Værøy. Vi sorterer og håndterer og tilsetter de innsatsfaktorene som skal til for å levere til italienerne. Tørrfiskhengeren på Værøy er veldig god på sitt håndverk, og står ikke på kjøkkenet i Italia for å lage sluttproduktet, det er italieneren best på selv, sier Meyer Nilsen.

– Tilbakemeldingene fra Italia er kanskje mest fokus på torsk, så jukse og linefanget torsk kan bli en god mulighet senere for italienernes forkjærlighet for torsken. Nå er vårt hovedfokus skinnet fra laksen, men vi må selvsagt vurdere flere arter underveis, sier han.

Bærekraft er selve DNA-et
Markedet blir mer og mer opptatt av miljøavtrykket og hvor bærekraftig er lakseskinnet er sammenlignet med skinn fra andre dyr forklarer Meyer Nilsen.

– Vi blir målt i alt når det kommer til vann og energiforbruk og fornybare ressurser. Det er akkurat dette som skal være vårt fortrinn og konkurransekraft i markedet. Vi skal vise hvor lite klimaavtrykk vårt materiale er sammenlignet med andre, sier Meyer Nilssen.

– Når verden skriker etter mer bærekraftige materialer er Norskin der, sier Meyer Nilssen. – Det som er kult er jo den muligheten vi har i Norge. Norskin som merkenavn henspiller på «Northern Norway, skinn og innovasjon».

– Vi bruker bevisst Norge som et foregangsland innen fiskeri og havbruk. Dette gir en positiv assosiasjon for forbrukerne, konkluderer Meyer Nilssen.