Opptrappingen ved den russisk-ukrainske grensen kaster lange skygger over Europa.
Under lysekronene i den norske ambassaden i Moskva var det satt ut trau med kaviar og høye champagneglass på bordene. Det var pyntet til fest. Norske fiskeeksportører skålte med sine russiske storkunder. I 2006 var Russland Norges største sjømatkunde. Ti prosent av salget gikk til kjempen i øst.
Årene som kom skulle preges av turbulens og diplomatiske forviklinger. Oppsiktsvekkende funn av tungmetaller i norsk laks. Hyppige besøk – og smøring – av russiske inspektører. Markedsadgang for de få. Slanke eksportvolumer. Tapte muligheter.
I august 2014 kulminerte det hele med importforbud for laks til Russland, et kontant svar på vestlige sanksjoner i kjølvannet av Krim-krisen og nedskytingen av et malaysisk passasjerfly.
Kald eller varm krig?
Syv år etter er handelsfloken ikke løst. Og en løsning er årevis unna.
For dagens sikkerhetspolitiske situasjon ligner de kjøligste periodene under den kalde krigen. Et sted mellom 90.000 og 100.000 russiske soldater, støttet av stridsvogner og artilleri, står oppmarsjert like ved grensen til Ukraina.
De er klare til kamp.
Woah. Video of #Russia-n tanks transported to #Ukraine border in city of Voronezh on Thursday.
US warned EU that Putin may be planning an invasion of Ukraine (Bloomberg); head of CIA was just in Moscow: pic.twitter.com/r9Lhf6fngv
— Joyce Karam (@Joyce_Karam) November 12, 2021
Blir det krig eller vil Russland kun teste NATOs beredskap og vilje til å stille opp for et vennligsinnet naboland – samtidig som Kina gjør en tilsvarende øvelse i Taiwan?
Trussel
Ukraina søker mot vest, mot EU og NATO, men er ikke medlem i noen av disse organisasjonene. Mot sikkerhet og velstand. Ut av Kremls stramme grep.
Russland vil for enhver pris stoppe dette – at det som frem til kollapsen av Sovjetunionen var samveldets nest viktigste medlem går over til den historiske fienden.
For et land som har blitt angrepet fra vest og brent ned tre ganger siden 1812, er dette et skrekk-scenario. Fiendtlige panserdivisjoner noen få hundre kilometer fra Moskva er nok til at Putin mister nattesøvnen.
Situation around #Ukraine–#Russia border where Russia has deployed 1200 tanks and 1600 artillery guns. pic.twitter.com/ZA5Jew6l7T
— Saptak Mondal (@saptak__mondal) December 12, 2021
Ettersom Ukraina ikke er NATO-medlem, vil ikke NATOs artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot én eller flere av de tilsluttede stater skal betraktes som et angrep mot dem alle, slå inn ved en russisk invasjon.
Men det hindrer ikke at NATO-land vil kunne støtte Ukraina indirekte militært og økonomisk. Det vet president Putin, som neppe vil ha en reprise av det ekstremt kostbare krigsnederlaget i Afghanistan – en viktig årsak til at Sovjetunionen kollapset og gikk i oppløsning kort tid etter.
Skade
Foruten ventelig svært omfattende tap av menneskeliv og materielle skader, vil den mest umiddelbare skadevirkning fra en eventuell krig mellom Russland og Ukraina være at Putin slår av gasstilførselen til EU. Det er et scenario som slett ikke er priset inn i forward-kurvene for det europeiske energimarkedet.
.#Russian tanks T-80, T-72 and ACS MSTA-S on the border with #Ukraine
Undated Visual#Russia pic.twitter.com/3r0D7xG2xd
— Kaala_Nag (@Kaala_Nag) December 12, 2021
Slik sett blir det å diskutere markedsadgang for laks som en pølse i slaktetiden. Uansett, Russland er i dag et marked som sluker unna nær 150.000 tonn laks årlig. Selv om landets oppdrettere, med velsignelse av Kreml, jobber iherdig med å bli selvforsynt, er de minst et tiår unna å realisere det målet. Enn så lenge må de nøye seg med hermetisk og fryst villaks fra Stillehavet.
En angrepskrig er ikke en varig løsning på noe som helst. Veien til velstand går gjennom handel og respekt for sine naboland – også for Russland.
