Etter at det landbaserte laksesoppdrettet startet opp, glemte kommunen å sende regning på vann og avløp. I etterkant fakturerte man 2,2 millioner kroner, men Fredrikstad Seafood mener halvparten er nok.
Det er forøvrig ingen kontroll på hva oppdrettsanlegget leverer til avløpsnettet, skriver avisen VANytt.no.
Det landbaserte lakseoppdrettet i plankebyen har siden starten av i stor grad benyttet offentlig drikkevann i produksjon og kommunens avløpsnett for sine utslipp, men uten at det er gjort analyser på hva man slipper inn på nettet og uten at ledelsen ved renseanlegget Frevar har vært klar over ordningen. Dette har imidlertid ført til store VA-gebyrer.
Påslipp
Oppdrettsanlegget har en utslippstillatelse til Glomma fra Statsforvalteren i Viken og en påslippstillatelse til kommunalt nett fra kommunen, men etter hva VANytt har erfart har påslippet til kommunalt nett hatt en helt annen størrelsesorden enn det som har vært forventet.
Påslippet skulle i utgangspunktet dreie seg om regulært sanitæravløp, og ikke i den størrelsesorden eller kvalitet som fra et lakseoppdrett og et lakseslakteri, slik det i dag drives ved oppdrettsanlegget Fredrikstad Seafoods.
Nylig opplyste Fredrikstad Seafoods til Fredrikstad Blad at man tar sikte på å øke lakseproduksjonen fra 340 tonn i fjor til 8–900 tonn i år, og 1.200-1.500 tonn i 2022. Målsettingen har vært å produsere 1.500 tonn laks per år i første utbyggingsfase for anlegget i Øraveien.
Inntil nylig mente kommunen at man ikke kunne opplyse VANytt om hva den tar betalt for vann- og avløpstjenestene, men nå har man endret oppfatning og besluttet å vise kortene for VANytt. Årsaken til at man ikke ønsket å gå ut med dette var at det for tiden ligger inne en en klagesak fra Fredrikstad Seafood på etterfakturert og etterglemt VA-gebyr.
Glemte å fakturere
Ifølge Fredrikstad kommune var det uklarheter i forbindelse med oppstarten av anlegget og en svikt i saksbehandlingen som gjorde at man i lang tid glemte å fakturere for VA-gebyr.
Da man i fjor like før jul leste av målerne og etterfakturerte med 2,2 millioner kroner inkludert merverdiavgift, mente selskapet at halvparten burde være nok, og man har derfor kun betalt halvt gebyr samt påklaget regningen.
Fredrikstad kommune opplyser at det landbaserte oppdrettet bruker årlig cirka 26.000 kubikkmeter drikkevann og slipper årlig ut cirka 17.000 kubikkmeter avløpsvann, noe som i ettertid avstedkommer en årlig VA-avgift på cirka 700.000 kroner, som forøvrig er etter samme tariff som en enebolig betaler per kubikkmeter.
Imidlertid har Fredrikstad Seafood fått innvilget differensierte målinger, som betyr at man betaler en pris for vannet inn og en annen for påslipp ut. Differansen går ut i Glomma. Etter tallenes størrelse å dømme bruker dermed oppdrettsanlegget dermed kommunens VA-nett som hovedutslipp, ved siden av Glomma, der den resterende delen slippes ut.
Mye slam
For å drive landbasert oppdrett må man ha tillatelse til å slippe ut* avløpsvann, men med en rekke begrensninger. Kravene fra Statsforvalteren fra fire år tilbake er at man skal sørge for 90 prosent fjerning av fosfor i vann som slippes ut. Man kan forøvrig årlig fritt slippe ut 72 tonn nitrogen og 22 tonn KOF* til Glomma.
Anlegget i Fredrikstad er et såkalt RAS-anlegg, der vannet renses før det sendes tilbake til fisken. Når man renser vannet fjerner man forurensing med blant annet biofilter og deretter finmaskede dukfilter, som produserer slam. Samtidig som man tar ut slam (som inneholder 99 prosent vann) fyller man på med friskt vann, og man resirkulerer 98 prosent av vannet.
Å drive oppdrett i RAS krever lite påfyll av friskt vann, men å behandle slammet som oppstår i filter er krevende. Det må fortykkes og blir som regel tørket og brukt som gjødsel. Å ta hånd om dette krever betydelige investeringer.
Mye tyder nå på at oppdrettsanlegget gjennom avtalen med kommunen slipper unna miljøinvesteringer på slamsiden, og VANytt er kjent med at kommunen har bedt om analyser på hva som slippes til nettet.
Vil slakte mer
Ved oppdrettsanlegget drives også slakting av laks, og ifølge en rekke medier slaktes det flere tonn fisk i uken og driften skal økes. Under denne operasjonen blir det produsert blodvann og vaskevann (prosessvann). Både slamvannet fra renseanlegget som holder vannet rent i karene og blodvannet og vaskevannet fra slakteriet går etter hva VANytt har klart å bringe på det rene til det kommunale renseanlegget.
Ifølge Statsforvalteren i Viken har ikke Fredrikstad Seafood hverken tillatelse til å slippe ut** slam fra anlegget til kommunalt nett eller å slippe ut prosessvann fra slakteriet. Statsforvalteren i Viken opplyser videre til VANytt at Fredrikstad Seafood har rapportert slik det kreves men man har likevel bedt om et møte med Fredrikstad Seafood i nær framtid.
iLaks har kontaktet Fredrikstad Seafoods administrerende direktør Bernt Olav Røttingsnes for en kommentar til saken.
*KOF Den oksygengjelden et utslipp av naturlig materiale påfører miljøet.
** «Å slippe ut» betyr for en virksomhet ikke nødvendigvis å slippe ut til miljøet, det kan også bety å slippe det ut fra anlegget og så inn til et kommunalt nett.
