Døpte to brønnbåter ved verdens største anlegg for landstrøm

I dag var det dåp av to båter og offisiell åpning av det som blir verdens største landstrømanlegg for brønnbåter på Jøsnøya på Hitra.

Det var Frøy-båtene «Kristiansund» og «Gåsø Høvding», som begge går for Lerøy Midt, som ble døpt. Sistnevnte regnes som verdens største brønnbåt. Denne båten har innovative løsninger om bord som har muliggjort investeringene som skal gi mer bærekraftig matproduksjon og reduserte klimautslipp. Det nye landstrømanlegget til Lerøy Midt bidrar til å redusere klimaavtrykket med flere tusen tonn CO2-ekvivalenter årlig.

– Denne investeringen er ett av mange tiltak vi gjør for å nå selskapets mål om å redusere klimautslipp med 46 prosent innen 2030, forteller Harald Larssen, daglig leder i Lerøy Midt. Han forteller at prosjektet er et tett samarbeid mellom Lerøy Midt, Frøy og NTE som har prosjektert og bygd landstrømanlegget.

«Gåsø Høvding» skal levere laks til Lerøys slakteri, og har kapasitet til å laste mer enn tusen tonn levende fisk i timen. Samlet brønnvolum er på 7.500 kubikkmeter. Det er gjort betydelige investeringer for å redusere miljøavtrykket til den gigantiske brønnbåten. Blant annet kan fartøyet operere 100 prosent på elektrisitet når landstrøm er tilgjengelig. Det nye anlegget på Jøsnøya er dimensjonert for at brønnbåten kan ha full operativ drift på landstrøm uten å bruke diesel under direktelossing av slaktefisken.

– Dette er en betydelig investering for framtida. Det at vi på så store og energikrevende operasjoner kan bruke landstrøm i stedet for diesel, er gull verdt for både miljøet og hele sjømatnæringa, forteller Andreas Moe, driftsdirektør for Brønnbåt i Frøy.

Dette er noe Jakob Hæhre Krogsrud, markedssjef i NTE, er helt enig i.

– Jeg vil gå så langt som til å si at dette er et banebrytende prosjekt. Det nye landstrømanlegget for brønnbåter er det største av sitt slag i havbruksnæringen, og jeg er overbevist om at det er et viktig skritt på veien mot en grønnere næring, sier Krogsrud.

I tillegg til samarbeidsaktørene sin innsats i dette prosjektet så har Enova tatt opptil 40 prosent av de budsjetterte investeringskostnadene.