Laks som lever i lukkede anlegg med resirkulert vann, må hovedsakelig ha kunstig lys. Nå dokumenterer Nofima-forskere effektene av LED lys.
Foreløpig ser det trygt ut, i hvert fall for laksens vekst og overlevelse mens de er i RAS-anlegget (resirkuleringssystemer i akvakultur).
− Men vi vet lite om hvordan lyset påvirker laksens fysiologi og hvordan den klarer seg etter at den kommer over i saltvann, sier Jelena Kolarevic, som er seniorforsker i Nofima og prosjektleder for CtrlAQUAs lysforskning.
Ulikt for land og sjø
Det finnes lite dokumentasjon på hva som er optimal lysintensitet og -kvalitet i et RAS-anlegg. Likevel har hvitt LED-lys blitt utbredt i lukkede anlegg. I slike anlegg er det ofte ikke desinfisering av vannet som resirkuleres, og da blir det flere partikler og organiske stoffer som hindrer lyset i å trenge ned i vannsøylen. I merdoppdrett i sjø er dagslys og klarere vann naturlige forutsetninger. Der går blått lys lengst gjennom. Men i resirkulert vann er det mer rødt og gult. Lærdommen fra merdoppdrett er derfor ikke spesielt relevant for miljøet i RAS.
Forskere i CtrlAQUA har sett nærmere på hva det faktisk gjør med laksen at den får hvitt og fullspektret lys i resirkulert vann. De ville se på hvordan vannkvalitet påvirker lyset, og hvordan lyset påvirker fisken. Lys brukes tradisjonelt i oppdrett til å styre tidspunkt for smoltifisering.
Utfordrende i store, dype kar
Basert på erfaringer fra kommersielle RAS-anlegg, valgte forskerne to lysintensiteter (0,25 og 1,9 µmol/m2/s) og to lyskvaliteter (hvitt LED og fullspektret LED). Postsmolt, altså laks som har passert smoltstadiet, ble belyst i 90 dager. Etterpå målte forskerne vannkvalitet, vekst og overlevelse.
Resultatene viste at det å ha høyere intensitet enn 0.25 µmol/m2/s, ikke er nødvendig for fiskens vekst og overlevelse i RAS-anlegget.
Det er store kostnader med å øke intensitet, så industrien er ute etter minimumsintensitet for at fisken skal prestere bra. Men hva som skjer hvis intensiteten er lavere enn 0,25 µmol/m2/s, kan ikke forskeren svare på. Og her ligger noe av utfordringen videre:
− I dagens store kar på opptil fem meters dybde, vil oppdretter ha utfordringer med å fordele lyset jevnt uten store investeringer. Det er en utfordring næringa har begynt å se nærmere på, sier Kolarevic.
