Dødeligheten på laks i havbruk viser en nedadgående trend. Samlet dødelighet for den siste årsklassen laks var på ca 15,4 prosent.
Sjømat Norge har sett på den relative forekomsten av dødfisk per årsklasse siden 2002. Tallene er basert på statistikken fra Fiskeridirektoratet over innrapporterte produksjonstall for laks fra samtlige lokaliteter i Norge. Dødeligheten har i perioden gått ned fra ca 20 prosent til ca 15,4 prosent.
– Uansett årsak er det ingen som ønsker tap i produksjonen. Det er svært positivt at tallene klart peker mot at holdet av laks i sjøfasen er blitt vesentlig bedre, sier Henrik Stenwig i Sjømat Norge.
Årsklassene 2016 og 2017 er ikke med i beregningene fordi produksjonen fremdeles pågår for disse årsklassene. Så langt følger utviklingen samme trend som foregående år.
Om tallene
Relativ forekomst av dødfisk vil si den prosentvise andel registrert dødfisk i forhold til det totale antall fisk utsatt for den gitte årsklassen. Dødfisk er i Fiskeridirektoratets statistikk definert som «antall døde fisk som er tatt opp av merdene».
En årsklasse er all fisk som er satt i sjø et gitt kalenderår og i er antall måneder etter 1. januar år N dvs summen av dødfisk til og med angitte måned (x-aksen i figur 1) og A er antall måneder årsklassen har stått i sjøen frem til hele årsklassen er tatt ut av sjøen.
Alle utsettene for en gitt årsklasse er på denne måten «normalisert» til januar ved at nevneren i brøken ovenfor er det totale antall fisk som er satt ut hele året selv om utsett faktisk kan finne sted senhøstes. Figuren viser akkumulert prosentandel dødfisk for hver årsklasse månedsvis, men figuren gir ikke informasjon om dødelighet i forhold til antall dager i sjø i utsettåret. Beregningen har imidlertid god presisjon i sluttfasen av tiden i sjø.
Figur 1 Figuren den akkumulerte prosentandel dødfisk for ulike årsklasser, samt snittet for perioden 2002-2015. Perioden angitt i x-aksen er fra den første måneden det settes ut fisk for den angitte årsklassen, og tre år etter. Det settes ut fisk i hele perioden for det første året.Figur 1 viser at dødeligheten rett etter utsett viser en nedadgående trend, men at dødeligheten senere i produksjonssyklusen har økt noe. Figuren indikerer en større frekvens av dødfisk senere i produksjonssyklusen for de siste årene og dette kan sannsynligvis relateres til effekten av håndtering av fisken i kombinasjon med forekomst av sykdom som f.eks. lakselus og PD.
Klar positiv trend
Totalt sett ser vi at det er en nedadgående trend i utviklingen av den totale frekvensen av dødfisk, med en redusert prosentvis frekvens per årsklasse i forhold til det antallet som er satt ut. Dette illustreres i figur 2.
Som det fremgår av figur 2, har det vært til dels store variasjoner fra år til annet, men det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon på landsbasis som kan forklare årsakene til disse variasjonene. Det er ingen tvil om at forekomsten dødfisk er uønsket, og det er derfor meget positivt at tallene klart peker mot at holdet av laks i sjøfasen er blitt vesentlig bedre i perioden 2002 til 2015 når man bruker prosentandelen av dødfisk som indikator.
