Dobler antall studieplasser i Tromsø for fiskehelsebiologer: – Nok av jobber på vent

Nyheter
502

Fiskerihøgskolen i Tromsø går fra ti til 20 studieplasser for akvamedisin. Tekna applauderer satsingen – og lover studentene jobb.

– Det synes vi er en ganske gledelig nyhet på begynnelsen året, sier Terje Martinussen, instituttleder ved Norges fiskerihøgskole, til iLaks.

Fiskerihøgskolen startet opp akvamedisinstudiet i 1989, med ti studieplasser. Etter det har havbruksnæringen vokst mye, og behovet for fagfolk har økt tilsvarende.

Terje Martinussen

– Det er et profesjonsstudium finansiert av departementet. Vi har søkt om flere plasser, men har ikke fått støtte. Nå har Universitetet i Tromsø gått inn med egne penger for å øke antall studieplasser fra ti til 20, forteller Martinussen.

Bidra
– Da er vi klare til å øke kapasiteten og bidra til at havbruksnæringen får tilgang til nødvendig kompetansen. God fiskehelse og god fiskevelferd er viktig for den fremtidige veksten innenfor næringen.

Akvamedisin er et femårig integrert masterstudium, og de som eksamineres ut får tittelen «fiskehelsebiolog». Fiskehelsebiologenes rett til å foreskrive medisin, på lik linje med veterinærer, har imidlertid vært under angrep i høst.

– Det er en diskusjon, men det tror vi løser seg. Vi tar for gitt at fiskehelsebiologene får rett til foreskrive medikamenter, når det gjelder akvatiske organismer, på lik linje med veterinærer, sier Martinussen.

Han legger til ta de senere år har vist god søkning til studieprogrammet i akvamedisin. I 2018 var det 46 kvalifiserte søkere til ti studieplasser, noe som medfører at akvamedisin er et studium hvor det kreves meget gode karakterer for å komme i betraktning.

– Selv om vi øker opptaket til 20 studenter, forventer vi at karaktergjennomsnittet fortsatt vil ligge relativt høyt.

Fiskehelsebiologene er meget attraktive kandidater som ikke har problemer med å sikre seg interessante jobber etter endt studium.

Over hundre
– Alle som vil søke må hive seg rundt å søke. 1. april er søknadsfrist for opptak ved Norges universiteter, legger han til.

– Vi gjorde forøvrig en opptelling, vi har uteksaminert i overkant av hundre fiskehelsebiologer fra studiet ble startet, fortsetter Martinussen.

– Vi synes det er kjempeartig at Universitetet i Tromsø tar dette ansvaret, og tar av egne midler selv om vi ikke får finansieringen fra myndighetene på dette.

Udekket behov
Fishguards Kristoffer Andreassen er utdannet fiskehelsebiolog og leder faggruppen innen fiskehelse i Tekna. Han mener det er et betydelig udekket behov for fiskehelsebiologer.

– Fiskehelsekompetanse generelt er det fremdeles manko på, selv om populariteten til studiet har økt voldsomt. Det er ikke mange år siden kullene på fiskehelse ikke var fylt opp en gang, spesielt i Tromsø. Men populariteten har økt betydelig, studiene har vært fulle, og det er kjempepositivt at de vil utvide. Det står nok av jobber på vent.

– Kan fiskehelsebiologene spasere ut i ny jobb?

– Absolutt. Det tror jeg alle fiskehelsebiologer kan gjøre, hvis de er villige til å flytte på seg. Selv med en dobling av antall studieplasser. Det er ikke noe problem, sier han skråsikkert.

– Hva med den omdiskuterte foreskrivningsretten for medikamenter?

– I Tekna har vi jobbet mye med det siden starten av oktober. Når regjeringen har gitt uttrykk for at de ønsker å bevare den på det nivået det er i dag, må vi tro dem på det. Selv om det er en langsiktig prosess. Men foreløpig er vi positivt optimistiske til det.

– Det er nødvendig at fiskehelesebiologer og veterinærer er sidestilte når det kommer til havbruksnæringen, også når det gjelder rekvisisjonsrett, mener Andreassen.