Trygg mat, høy dyrevelferd og sunt kosthold er de tre målene som skårer høyest når norske forbrukere blir spurt om hva de syntes er viktigst med norsk landbruk. Friske dyr er en forutsetning for å kunne produsere trygg mat og sikre god dyrevelferd. Fisk og sjømat inneholder mange av de næringsstoffene vi trenger i et sunt og anbefalt kosthold. For å produsere trygg og god sjømat er det også behov for god helse og velferd i havbruksnæringa.
Forebyggende helsearbeid gir friskere fisk
I fiskehelserapporten for 2016 fremgår det at vaksinasjonsprogrammer holder de fleste bakteriesykdommer under kontroll, men det finnes fremdeles store utfordringer. Virussykdommer er, nest etter lakselus, den største tapsfaktoren for norsk havbruksnæring. For å lykkes fremover er det viktig at man forstår verdien av god fiskehelse som et grunnlag for fremtidig fiskeoppdrett.
– Alle tjener på god fiskehelse, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Norsk Veterinærinstitutt.
Forebyggende helsearbeid som vaksinering er et av de mest effektive tiltakene man har for å redusere forekomst av sykdommer hos oppdrettsfisk. Dessverre har man foreløpig ikke like god effekt av vaksiner som skal beskytte mot sykdommer fra virus som det man har mot bakteriesykdommer, skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.
– Virusvaksinene som er i bruk i dag gir ikke god nok beskyttelse mot mange alvorlige sykdommer, forteller Jorunn Jørgensen, professor ved Norges fiskerihøgskole (NFH).
For å fremstille vaksiner som virker godt og lenge nok, må man forstå hvordan fiskens immunsystem er bygget opp. Ved NFH er forskningsgruppen som jobber med fiskeimmunologi og vaksineutvikling et ledende miljø i Norge og internasjonalt. Målrettet forskning har gitt ny og viktig kunnskap, men det er fremdeles mange hemmeligheter i fiskenes immunsystem som må avdekkes.
Bidrag til fremtidig fiskehelse
To nye prosjekter ved NFH skal fortsette utredningen av ukjente sammenhenger. Professor Jorunn Jørgensen og førsteamanuensis Ingvill Jensen utforsker laksens immunologiske hukommelse.
– Antistoffer fra spesielle immunceller, kalt B-celler, er en viktig del av beskyttelsen etter vaksinering, forteller Jørgensen.
Disse antistoffene fester seg til mikrobene og hindrer at de sprer seg i kroppen. Hos pattedyr vet man mye om hvordan denne produksjonen settes igang og opprettholdes over tid, men i laks er disse mekanismene lite undersøkt. I prosjektet “Multiple routes to B cell memory in Atlantic salmon” vil denne typen celler kartlegges slik at vi får en bedre forståelse av hvordan de bidrar til en samlet immunrespons hos laksen.
Fakta
Professor Børre Robertsen ved NFH forsker på om DNA-vaksiner kan gi fisken bedre beskyttelse mot virussykdom. Beslutninger i EU tyder på at slike vaksiner kan bli godkjent til bruk på fisk også i Norge. Pancreassykdom er den mest tapsbringende virussykdommen i oppdrettsnæringa i dag. I 2016 ble det registrert 138 nye tilfeller av tilstanden som gir skader i fiskens kroppsmuskler, hjerte og spiserør. Syk fisk slutter å spise og mange vil til slutt dø. Det finnes vaksiner mot sykdommen, men disse gir ikke tilfredsstillende beskyttelse. Robertsens gruppe har nylig vist at DNA-vaksine beskytter laksen bedre mot PD enn den vaksinen som har vært brukt i norsk lakseoppdrett de siste ti årene.
Mens DNA-vaksiner virker svært godt mot enkelte virus, har de beskjeden effekt mot andre, slik som infeksiøs lakseanemi (ILA)-virus. ILA er en sykdom som angriper blodårene til laksen og ofte ender med alvorlig blodmangel.
– Vi har vist at DNA-vaksine mot ILA-virus gir sterk beskyttelse dersom vi tilfører vaksinen genet for proteinet interferon, forteller Robertsen.
Interferon spiller en nøkkelrolle i immunforsvaret hos fisk og pattedyr ved at det beskytter mot virusinfeksjoner og samtidig forsterker dannelsen av antistoffer mot viruset, forklarer han. I det nye prosjektet “The road to successful DNA vaccination of Atlantic salmon against virus diseases” skal Robertsen og hans medarbeidere undersøke om det er mulig å utvikle et konsept for DNA-vaksiner som gir god beskyttende effekt mot et bredt spekter av laksevirus.
– Oppdrettsnæringen har sterkt behov for effektive virusvaksiner. DNA-vaksiner bør snarest godkjennes for bruk i Norge, sier Robertsen.
Nye utfordringer i en voksende næring
I tillegg til dagens sykdomsbilde kan man også forvente at produksjonsvekst og nye produksjonsformer, samt miljø- og klimaendringer kan introdusere nye helsetrusler for fisken.
– Er det noe vi er sikre på, så er det dessverre at det vil komme nye sykdomsproblemer. Jo flere individer, jo større sannsynlighet, sier Hjeltnes.
– Det er derfor ytterst viktig at vi ruster oss gjennom forskning, utdanning og beredskap, forteller hun.
Kunnskap om hvordan nåværende og nye sykdommer utvikler seg og hvordan de smitter er svært viktig i årene som kommer. Det samme gjelder hvilke arter som kan bære på sykdommene og hvilke arter som blir syke av smitten. For å kunne utføre forebyggende helsearbeid er det viktig å forstå hvordan og hvorfor sykdommer oppstår. Det er også viktig å ha gode systemer for å overvåke fiskehelsen slik at nye sykdommer raskt kan oppdages. God fiskehelse er en forutsetning for god fiskevelferd, og fremtidens havbruksnæring avhenger av disse faktorene.
– Å måle velferd er en komplisert prosess, men med god bakgrunnskunnskap om fiskens immunsystem kan også ulike deler i immunsystemet virke som målbare indikatorer på helse og velferd, påpeker Jørgensen.
