Men sammenliknet med Sverige og Danmark, er de norske styrelederne dårligst betalt.
Dagens Næringsliv har utarbeidet en oversikt over styrelederhonorarene i de ti største selskapene i Norge, Sverige og Danmark i 2018. Oversikten kommer i kjølvannet av at valgkomitélederne i flere av de største norske delstatlige selskapene nylig gikk ut og ba om høyere honorarer for styremedlemmer.
«Tallene viser at det er store forskjeller mellom landene. I Norge ligger honorarene generelt vesentlig lavere enn i våre naboland», skriver avisen.
Styreledere i børsnoterte norske selskaper får i snitt 550.000 kroner årlig, ifølge tall fra Norsk institutt for styremedlemmer. En undersøkelse fra Boston Consulting Group, viser at styrelederne bruker i snitt 30 prosent av et årsverk på vervet.
Styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy, hadde det høyeste honoraret i Norge i 2018 med sine 1,2 millioner kroner i fjor. Ifølge Dagens Næringsliv tjente Lerøy likevel bare en tredjedel av Mats Petterson i danske Genmab, som har omtrent samme markedsverdi som Mowi.
Det er likevel viktig å understreke at Lerøy har en lukrativ opsjonsavtale i forbindelse med at han har inngått flere aksjekjøpsavtaler med hovedaksjonær i selskapet, John Fredriksen, etter han ble styreleder i selskapet i 2010. I fjor tjente Lerøy 150 millioner kroner på denne.
Nest mest i Norge hadde styreleder i Equinor, Jon Erik Reinhardsen, med rundt en million kroner. Nederst på listen i Norge finner vi styreleder i SalMar, Atle Eide, som i 2018 hadde et styrehonorar på 400.000 kroner.
Eide mener han han ikke tjener for lite.
– Nei, da ville jeg ikke tatt det vervet, sier Eide til Dagens Næringsliv. Han ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
