– Har ut utkonkurrert menneskeheten.
I hjembyen Brønnøysund omtales gründeren av Akvapartner gjerne som oppdrettsnæringas Petter Smart. Med fire patenter på samvittigheten og flere underveis. Selv betegner han seg som en nerd, nærmere bestemt en fôringsfreak.
For Einar Brattland ligger djevelen i detaljene. Utstyret skal koste minst mulig, men spre mest mulig.
– Som driftsleder var jeg alltid veldig fokusert på produksjon og kostnader. Så lenge fôringen ikke er helt perfekt, blir heller ikke produksjonskostnaden det. Dette er viktig ettersom fôret kan utgjøre nær halvparten av kostnaden. Knuses bare én prosent av fôret, ødelegges verdier for millioner av kroner årlig bare på ett anlegg, mener Brattland.
– Om en kjøper utstyr som reduserer dette ned til 0,5 eller bare 0,2 prosent, tjener en inn to til tre millioner kroner årlig. Det var noe vi klarte å dokumentere da vi testet våre løsninger i samarbeid med GIFAS (Gildeskål Forsøksstasjon) tilbake i 2007. Med det utstyret vi lagde kunne en tjene inn kostnaden på bare 14 dager, slår han noe ubeskjedent fast.
– Da trodde vi salget skulle ta helt av, men det gjorde det nok ikke. Det tok en god del lengre tid, erkjenner han, og har kanskje en forklaring på det.
– Oppdrettsnæringa har jo hele tida blitt tilbudt nye produkter som skal testes ut. Utstyr som angivelig kan løse de fleste problemer, men som slett ikke gjør det. Det ligger jo utrolig mange ulike og unike produkter på skraphaugen i bakgården til en del landbaser. Så jeg skjønner jo skepsisen næringa hadde i begynnelsen, sier han med et bredt smil i dag.
Les også: Akvapartner i Brønnøysund: – Også i år skal vi slå salgsrekorden
Fôring med ren solenergi
Med denne har vi rett og slett utkonkurrert menneskeheten, hevder han. Der han står foran solcelleautomatene, drar han frem kalkulatoren, begynner å finregne nærmere for å gi et mer konkret svar, perfeksjonisten som han her.
– Denne sprer 100 ausekar med fôr i sekundet, sier han i det han gløtter opp fra kalkulatoren. Det blir 6 000 øsekar i minuttet, det er det ingen mennesker som klarer.
Med solcellepanelet kan den fôre over 100 kilo fôr om dagen pr. automat, drevet av ren solenergi. Med kanskje unntak for de mørkeste månedene desember og januar, men da holder batteriet den i gang opptil to-tre uker på en lading.
– Setter du ut fisk på et anlegg, kan det holde med disse i opptil et par måneder, i eventuell påvente av at fôrflåten, eller strøm kommer på plass, forteller Brattland.
– Etter at den første ble produsert i 2018, har det vært seks år med utvikling og perfeksjonering. Så fin spredning som denne gir, og over så lang tid er umulig for et menneske. Nå er vi på et nivå jeg knapt tror kan bli bedre, sier han med et stolt smil.
Verdens eneste
Når gründeren forteller om de ulike produktene han og selskapet har utviklet, er det særlig det som så dagens lys for 14 år siden, sprederflåten med en Quattrospreder, som var en av de første suksessene. Til nå har de solgt rundt 1 500 enheter av denne.
– Vi selger fortsatt veldig godt av disse nå for tiden, både i Norge og utlandet. Vi er nok verdens eneste leverandør av disse. Siden den første ble produsert har vi utviklet opp mot 20 ulike varianter spredere til både smolt og settefisk. Også spredere for å sette på håndlisten på merden og i lukkede – og landbaserte anlegg. Ingen har så mange varianter som oss, slår Brattland fast.
– Her har vi samlet sammen en ekstremt flink gjeng her med operativ leder, ingeniører, plastsveisere, logistikkmedarbeidere med mer. Disse har en unik kompetanse til å løse de aller fleste komplekse oppgaver. I forrige uke måtte et avlusingssystem på en brønnbåt som måtte bygges om litt for å få ned dødeligheten. Dette tok vi på strak arm, med både plastsveising og stålsveising.
– Ble ferdig før karantenetiden på to dager var ferdig, slik at det ikke ble ekstra kostnad for oppdretter eller brønnbåt. Da ble jeg skikkelig stolt av teamet vårt, forteller han.
Har full kontroll
I verkstedet er de fleste godt i gang med dagens oppgaver. Her skal det leveres i tide, og forsinkelser, ja det skyldes ikke de her inne, forteller produksjonsleder Mariusz Ślusarczyk.
– Jeg vil holde effektiv produksjon i gang hele tiden, hver dag og uke. Det klarer vi å holde oppe. Er det noe som forsinker eller stopper oss litt, ja så er det som oftest utenfra det skyldes, smiler han, og legger til at det kan handle om alt fra elektronikk til annet materiale, sier han.
Undervannsfôringentusiast
Den første undervannsfôreren lagde de i 2016, og Brattland testet denne ut på eget anlegg med gode resultater, ifølge han.
– Vi var blant de første som tok slike i bruk, og vi produserte den samme varianten frem til 2018. Da startet vi å videreutvikle den med flere utganger og større spredning, sier Brattland.
Etter å ha solgt rundt 550 enheter er ikke Einar Brattland i tvil om at undervannsfôring er den beste løsningen når det brukes luseskjørt.
– Vår mening er at det er det beste. Ved bruk av skjørt bør fôringen skje under skjørtekanten, der vannet er utskiftbart. Fôring på overflaten fører selvsagt til at fisken trekker opp til overflaten, noe som gjør at den kan bruker mye mere oksygen enn den burde i det stillestående vannet.
– Fôrstøvet fra fôret kan komme i gjellene, som kan føre til gjellebetennelse. Da øker dødeligheten og fôrfaktoren samtidig som tilveksten reduseres, mener Brattland.
Han forteller at det er mange oppdrettere som i dag bruker overflatefôring i kombinasjon med luseskjørt.
– I fjor lanserte vi vår nyeste modell. De som tok den i bruk har nå begynt å slakte ut fisken i anlegget. Enkelte har redusert antallet avlusninger betraktelig, fra fire til én i året. De forteller om god tilvekst og fôrfaktor. Da er vi nesten i mål, det gjenstår å overbevise andre om at dette er løsningen, sier Einar Brattland.