– Disse tre tingene er kritiske for havbruk til havs

For at Norge skal bli ledende i offshoreoppdrett kreves det svimlende investeringer. Da er det viktig at regjeringen sikrer forutsigbarhet, mener Utror-sjefen: – Det er ingen som vil være med på dette før dette er avklart.

Regjeringen har varslet at tre havområder skal lyses ut for oppdrett til havs. Ambisjonene for satsingen er enorme og vil kreve enorme investeringer.

Både Utror og Aqualoop opererer med svimlende kostnadsnivåer for sine planlagte offshore-enheter. Utror anslår at én enkelt oppdrettsenhet vil kreve investeringer på rundt to milliarder kroner, mens Aqualoops Big Dipper vil kunne koste opptil tre milliarder kroner per rigg, avhengig av utrustning.

For å kunne sikre slike enorme investeringer er det særlig tre ting som må avklares, mener daglig leder i Utror, Olav-Andreas Ervik.

– Det aller viktigste nå er å få på plass et regulatorisk rammeverk som viser at prosjektene kan bli lønnsomme. Det vil gjøre det enklere for både aktørene og finansdepartementet, sier han.

Tre kritiske avklaringer
For å få fart på satsingen mener Utror-sjefen at tre ting må på plass:

• Størrelsen på områdene: Havområdene må være store nok til at enkeltaktører kan bygge flere enheter og skape helårlig produksjon.
• Tildelingsmodell: Det er uklart om områdene skal fordeles gjennom prekvalifisering, søknadskonkurranse, auksjon eller en blanding.
• Tidslinje: Når og hvordan utlysningene skjer er avgjørende for fremdrift.

– Disse avklaringene og tidslinjen rundt dem er de viktigste milepælene med tanke på videre fart i havbruk til havs. Det er ingen som vil investere midlene som kreves før dette er avklart, sier Ervik.

Les også: Utrors nedsenkbare enhet skal kunne produsere 2,4 millioner laks til havs

Skattespørsmålet: Forutsigbarhet er nøkkelen
Mens oppdretterne i årevis kjempet hardt mot grunnrenteskatt på tradisjonelt oppdrett, har de paradoksalt nok vært blant de ivrigste til å etterlyse en slik skatt til havs. Da vil milliardinvesteringene som kreves kunne trekkes fra på skatten, på samme måte som oljeselskapene har finansiert sine plattformer i Nordsjøen.

Ervik sa til iLaks i starten av september at Utror stiller seg positive til at en grunnrenteskatt til havs innføres fra dag én. Men om skatten ikke skulle bli en realitet, burde en overgangsordning vurderes.

Nå sier han at diskusjonen om grunnrenteskatt til havs først må tas når det finnes et rammeverk som viser at prosjektene kan bli lønnsomme.

– Grunnen til at det foreløpig ikke er grunnrenteskatt på havbruk til havs er at finansdepartementet konkluderte at dette ikke er lønnsomt ut i fra den gamle laksetildelingsforskriften som ble lagt frem i 2022. Vi var helt enige da. Med en slik forskrift ville ikke dette vært lønnsomt, og ingen ville satt i gang, sier Ervik.

I juni ble en ny versjon av forskriften lagt ut til høring.

Aqualoop-styreleder Håvard Wollan er mer pragmatisk, men understreker behovet for stabile rammer.

– Jeg tror vi kan leve med grunnrenteskatt til havs, og jeg tror vi kan leve uten den. Men det må være forutsigbarhet i en lang periode. Det kan ikke være slik at så snart en aktør viser lønnsomhet, så kommer grunnrenteskatten. Dette er et tungt løft med mye risiko, og myndighetene har en viktig oppgave i å sikre langsiktige rammer, sier han.

Les også: Gigantrigg til tre milliarder: Aqualoop skal kunne tåle bølger på 40 meter

Aqualoop: Milliardriggene krever solide partnere
Hos Aqualoop har man nylig oppdatert investeringsbudsjettet.

– Det ser ut som vi havner på mellom 2,5 og tre milliarder kroner per enhet, litt avhengig av utrustning, sier Wollan.

Tidligere i år annonserte Aqualoop et samarbeid med offshore-giganten Saipem. I juli ble det kjent at Saipem og Subsea 7 slår seg sammen og danner Saipem 7 i 2026 – et oljeserviceselskap med en estimert årlig omsetning på rundt 20 milliarder euro.

– Vi tror samarbeidet vårt med Saipem er en stor fordel. Når en av de store oppdretterne skal kjøpe en eller flere offshore-oppdrettsrigger, vil de foretrekke å kjøpe fra en svært solid leverandør. Vi i Aqualoop er dyktige på design, men vi har ikke milliarder i vår balanse. Derfor tror vi det blir lettere å få finansiert dette med en så solid partner i ryggen, sier Wollan.

Kan ta opp til 15 år
Ervik understreker at produksjonen må bygges opp over tid.

– Det vil sikkert ta ti til 15 år før man får fullt utbytte av et område. Men man må vite at man får utvikle området før man starter, forutsatt at man gjør det slik som kreves, sier han.

Han peker også på at Utror har hatt en ventefase på nesten et år.

– På den tiden har vi modnet konseptet vårt, så til syvende og sist er det kanskje en god ting. Men vi kunne gått videre tidligere om tidslinjen hadde vært tydeligere, sier han.