Disse lager ny industri av fiskeavfall

Nyheter
1322

Rester fra bearbeiding av fisk har i mange år blitt brukt som del av dyrefôr. Men restråstoffet kan også brukes i produkter rettet mot oss mennesker.

Ett av selskapene som har satset på nettopp det, er Hofseth Biocare i Ålesund.

Foto: Hofseth Biocare

Foto: Hofseth Biocare

– Vi så tidlig at restråstoffene ikke ble benyttet til høyverdi ernæringsprodukter til humanmarkedet. Forskning vi gjorde, viste at de hadde gunstige effekter på mennesker, spesielt ferske fiskeoljer som ikke er prosessert og marine proteiner, sier konsernsjef Jon Olav Ødegård til Sysla.

Rester fra oppdrettslaks

Selskapet har nå to fabrikker som bruker rester fra oppdrettslaks til å utvikle nye råstoffer. Her lages olje som blir del av kosttilskudd, med USA og Asia som hovedmarkeder, og protein som går til sportsernæring og i produkter for vektkontroll. I tillegg brukes kalsium fra fiskebein i behandling av benskjørhet.

Hofseth Biocare startet opp i 2009, og har fremdeles ikke gått i pluss. Det børsnoterte selskapet hadde inntekter på 28,4 millioner de ni første månedene av fjoråret, opp fra 10,7 millioner året før. Resultat før skatt var på minus 58 millioner kroner, ned fra 40,5 millioner.

Må bli større

– Når regner dere med å tjene penger?

– Vi har lagt ned betydelige summer hvert år på forskning og utvikling, og kommer fortsatt til å bruke mye penger på det. Men på et eller annet tidspunkt vil dette snu. Det ser vi med bakgrunn i at når vi utvikler slike produkter som vi gjør, er marginene bedre enn på fiskemel og fôrprodukter.

Hofseth Biocare inngikk viktige avtaler om salg til Kina og Japan i fjor. Ødegård tror selskapet på sikt vil få fordeler av at de blir større.

– Så lenge man produserer lite og selger lite, er det vanskelig å tjene penger. Vi må få god nok distribusjon og store nok avtaler ute i verden.

Latent verdi

Han tror flere vil satse på å bruke restråstoff fra fiskeindustrien fremover.

– På sikt tror jeg det blir en viktig industri for Kyst-Norge.

– Hvorfor det?

– Man må utnytte det man høster. Stadig flere kunder der ute vil legge mer vekt på bærekraft i det man produserer. Det er en såpass stor andel av det man tar opp fra havet som blir restråstoff, det ligger latent en stor verdi der for Kyst-Norge.

Fra dyr til mennesker

Hos Biomega. Foto: Tor Høvik

Hos Biomega. Foto: Tor Høvik

På Sotra utenfor Bergen satser Biomega på overskudd i år. Selskapet produserer lakseolje, laksemel og lakseprotein av restråstoff fra fiskeindustrien.

Så langt går det aller meste til kjæledyrfôr, men målet er å kunne lage råstoff til næringsmiddelindustrien, først og fremst sportsernæring.

– Det er der pengene ligger. Det er langt høyere verdi på produkter inn mot humant marked, sa adm. direktør Jan Arne Vevatne i Biomega til Sysla i januar.

Ny fabrikk

Selskapet har 25 ansatte og hadde i 2014 en omsetning på 113 millioner. I fjor steg inntektene til rundt 150 millioner, ifølge Vevatne. Det samme gjorde resultat før skatt, fra minus 13,1 millioner i 2014 til like over nullen. Da hadde selskapet flere år med minus bak seg.

– Vi har investert i en helt ny fabrikk, og det gjør vi ikke gratis. Det har vært utfordringer med høy avskrivning, men nå går resultatet i riktig retning, sier Vevatne.

Hudpleie

befruktede lakseegg

Foto: Aqua Biotechnology

Aqua Bio Technology bruker også restråstoff fra oppdrettsanlegg til produkter rettet mot mennesker. Selskapet bruker klekkevæske fra laks til hudpleie. Det hele startet i Bergen i 2000, med utgangspunkt i forskning gjort ved Universitetet i Bergen. I 2008 gikk selskapet på børs, og fra 2012 har resultatene vært positive.

I 2015 fikk selskapet svært gode resultater. Både omsetningen, resultatene og kontantbeholdningen nådde rekordnivåer, ifølge en børsmelding fra selskapet.

Inntektene endte på 38,9 millioner kroner, opp fra 22,5 millioner kroner året før. Driftsresultatet (ebitda) ble mangedoblet, fra 5,8 millioner kroner i 2014 til 21,2 millioner. Resultat før skatt i 2015 ble på 15 millioner kroner, mot et resultat på 0,9 millioner kroner i 2014.

Aqua Bio Technology har avtaler med to amerikanske kosmetikkselskaper, som bruker produktene i sine hudpleieserier.

– Vi har lagt bak oss et godt år, og tror 2016 skal bli det også. Nå bruker vi tiden på å vedlikeholde kontraktene vi har, bistå og støtte kundene vi har på egen teknologi og på å lete og forhandle frem gode, solide avtaler på innlisensiering av ny teknologi fra nye kilder, sier adm. direktør Arvid Lindberg til Sysla.

Samler inn slakteavfall

På Austevoll i Hordaland ligger Hordafor, som samler inn slakteavfall fra oppdrettsnæringen langs hele kysten. Selskapet startet opp i 1983, og lager ingredienser som brukes i fôrproduksjon.

Hordafor i Austevoll. Foto: Odd E. Nerbø

Hordafor i Austevoll. Foto: Odd E. Nerbø

Ved fabrikken til datterselskapet Aquarius på Lovund i Nordland brukes restråstoff fra hvitfisk til å lage proteinkonsentrat og fiskeolje, som igjen brukes i fôr til oppdrettsfisk.

– Det inngår som en av de marine ingrediensene i fiskefôr. Det som er bra er at det er bærekraftig og gjør pelletene sterkere. Vi bruker noe som var et avfall, sa adm. direktør Siv Østervold til Sysla nylig.

Restavfall fra lakseslakteriene blir prosessert i fabrikken i Austevoll, og produktene herfra eksporteres til europeisk fôrindustri.

Selskapet har tjent godt med penger stort sett hvert år. I 2014 var omsetningen 400 millioner kroner, og overskuddet på 43 millioner. Samlet resultat før skatt de siste fem årene har vært nesten 240 millioner kroner. 2015-tallene er ikke klare, men også fjoråret ble et greit år for Hordafor, ifølge direktøren.

Fra minus til pluss

Scanbios fabrikk i Vaskarvika i Bjugn. Foto: Scanbio

Scanbios fabrikk i Vaskarvika i Bjugn. Foto: Scanbio

Scanbio i Trondheim driver med det samme som Hordafor, men har slitt mer med inntjeningen. Ifølge adm. direktør John Binde har det nå snudd.

Driftsresultatet før avskrivninger (ebitda) i fjor ble på cirka 35 millioner.

Det er et betydelig løft fra året før. Da endte driftsresultatet på cirka 3 millioner. Omsetningen steg også, fra 229 millioner i 2014 til 265 millioner.

Har endret driften

Bedringen forklarer direktøren, som ble ansatt i fjor høst, slik:

– Vi har klart å endre såpass mye på driften, og har fokusert på de mest lønnsomme områdene våre. Dessuten er det slik i vår bransje at økt dødelighet og økte biologiske utfordringer er noe som kommer vår næring til gode. Vi samler sammen problemavfall og tar hånd om biprodukter også i slike situasjoner.

200 millioner

Scanbio har fire båter som samler inn fiskeavfall, som prosesseres ved selskapets tre anlegg i Midt-Norge. Produktene som lages er fiskeolje, fiskekonsentrat og fiskemel, alt brukes som ingredienser til fôrindustrien.

Ifølge Finansavisen var Scanbios akkumulerte underskudd fra 2011 til 2014 på 200 millioner kroner.

– Det har vært en del problemer i bedriften gjennom årene. Fokuset har i en periode vært for mye på fremtidige prosjekter som skulle bringe inntekter, men som vi ikke har fått til. Nå er vi tilbake til kjernevirksomheten, sier Binde.