Ikke overraskende er stikkordene er havbruksmelding, skatt, avgift og miljøteknologi.
På vei inn i et nytt år er mange spente på om det blir endringer i rammebetingelsene. Sjømat Norges administrerende direktør Geir Ove Ystmark har pekt seg ut fire områder der han har skrudd opp forventningene.
Det første av dem er ikke overraskende Havbruksmeldingen. Han er opptatt av at kunnskapsgrunnlaget må løftes, slik at man ikke regulerer havbruket på feil premisser.
– Havforskningsinstituttet har nylig publisert oppdatert forskning om graden av påvirkning fra rømt laks på villaksbestandene. Det er gjort med bakgrunn i solid forskning. Tilsvarende må vi få løftet forskningen rundt lakselus og påvirkning fra havbruk til vill laks, sier han til iLaks.
Sikre bred tillit
Ystmark peker på at det bør åpnes for å hente inn fakta fra flere kunnskapsmiljøer. Han mener dette er avgjørende for å bygge bred tillit til kunnskapsgrunnlaget.
– Trafikklysregimet, forslagene fra Havbruksutvalget og regjeringens forslag i Havbruksmeldingen bygger alle på at lakselus i havbruk er et problem for vill laks. I stortingsforliket ble det pekt på at kunnskapsgrunnlaget må heves. Det er bra, og det er avgjørende at vi starter arbeidet der, sier Sjømat Norges toppsjef.
Han forventer også at det sikres en tett dialog med fiskeri- og havministeren og departementet.
– Signalene fra Stortinget om en helhetlig oppfølging gjør også at jeg er optimist. En partert oppfølging hvor del for del kvitteres ut er ikke en god tilnærming. Jeg tror det ville vært lurt av statsråden å trygge næringen på at selskapstillatelsene bestå, sier Ystmark og utdyper:
– Hun kan oppnå mye av det hun ønsker ved at lokalitetene kun avgrenses objektive miljøkrav. Da vris begrensningene over tid fra selskapstillatelsene over til lokalitetenes bæreevne, men det gjøres reformatorisk.
Verdipapir og sikkerhet
Ystmark er også opptatt av at man kan skape trygghet for oppdrettstillatelsene, og sikkerheten og verdiene de representerer.
– For bedriftene er tillatelsene verdipapir og en sikkerhet vi ikke kan se bort fra. Se bare for deg hvor utfordrende det vil være å avholde en auksjon på MTB (maksimal tillatt biomasse) i 2026 hvis bedriftene ikke vet om tillatelsene straks skal avvikles, sier han.
Direktøren er også av den oppfatningen at man i løpet det kommende året må starte arbeidet med å reetablere Fiskeridirektoratet som Havbruksdirektorat.
– Fiskeridirektoratet var tidligere også rigget som et direktorat for havbruket. Folkene som jobber med det, er på plass i fylkene. Det er bare et spørsmål om politisk vilje. Vedta det, gi Fiskeridirektoratet fullmakt, og følg opp Statsforvalter med tydelige tildelingsbrev hvor de gis beskjed om også å ivareta næringshensyn, sier han og legger til:
– Vi snakker tross alt om en næring som sysselsetter cirka 70.000 mennesker i hele landet, og som er livsnerven i lokalsamfunn langs hele kysten.
Bakvent om luseavgift
I forbindelse med introduksjonen av neste års statsbudsjett ble det kjent at Regjeringen fremmet forslag om å utrede en avgift på død fisk med sikte på innføring i 2027. Dette begeistret ikke akkurat Sjømat Norge.
– Det vil være å snu prosessen helt på hodet. Da konkluderer man med de fiskale virkemidlene først. Jeg er derfor glad for at fiskeri- og havministeren tydelig har sagt at de ikke skal innføre en slik avgift fristilt fra øvrige tiltak, og at det kun er en utredning de gjør på lik linje med utredning av andre element, sier Geir Ove Ystmark.
Han legger ikke skjul på at han er bekymret for hva som kan skje med denne avgiften.
– All den tid det ikke er stanset i budsjettforliket, så er jeg like fullt bekymret for at det kommer snubletråder der, og også på luseavgift. Finansdepartementet tenker inntekter til staten. Det er galt i denne sammenhengen. Vi snakker om hvordan vi skal regulere Norges nest største eksportnæring. Det kan ikke gjøres ut fra innfallsmetoden, mener han.
Feil beskatning
Direktøren mener at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) må ta sterkere styring, og at skatte- og avgiftspolitikken bør ses i sammenheng med skattekommisjonens arbeid.
– Reguleringer av havbruket må formes ut fra hvordan vi kan fremme en bærekraftig og positiv vekst. Hvis ikke det skjer, undergraver Regjeringen tilliten til at den evner å føre en næringsrettet poltikk. Jeg velger å stole på at Stoltenberg ønsker seg et bredt forlik på skatt- og avgift, og at Marianne Sivertsen Næss på samme måte ønsker å følge opp et bredt forlik på en helhetlig måte, påpeker han.
En samlet bransje har iherdig jobbet og lobbet for å fjerne normprisrådet. Dette arbeidet vil stå høyt på agendaen for Sjømat Norge til neste år.
– Normprisrådet bør få beskjed om nedleggelse i 2026. Det er egentlig ikke et skattespørsmål. Havbruksnæringen vil ikke få redusert skatt av den grunn, men vil få en hensiktsmessig måte å få fastsatt skatten på, Ordningen med normprisråd gir feil beskatning. For noen til gunst, for andre til ugunst. Begge deler er galt, understreker Geir Ove Ystmark.
Må ta ansvar
Ystmark mener alternativet til normpriser er enkel:
– Vi skal skattes riktig og skattes på faktiske inntekter og kostnader. Så enkelt er det spørsmålet. Ordningen gjør at bedriftene får skattevedtakene langt på overtid. Det går utover mulighetene til å planlegge investeringer og drift. Når ordningen i tillegg fører til byråkrati for både bedriftene og staten, så sier det seg selv.
Han mener at flertallet på Stortinget nå må ta ansvar på skatteområdet. Her kan kanskje Stoltenberg skattekommisjon spille en viktig rolle.
– Jeg håper også at det tas en diskusjon internt i Arbeiderpartiet. Hvis de vil gjenoppstå som det industrifremmende partiet for hele landet som de har vært tidligere, er dette en god sak å rydde opp i. Sunn fornuft og bør være mer styrende, understreker han.
Nøytral miljøteknologi
Ystmark håper også på at man lykkes med å få et bredt forlik på skatte- og avgiftspolitikken. Men han ser at det er utfordrende.
– For næringslivet er det avgjørende at det faktiske skattetrykket senkes, at eierskattene reduseres og at staten ikke kompenserer skattereduksjoner med avgiftsøkninger. Hvis det ikke kan etableres enighet i den retning så blir det neppe noe forlik, bemerker han.
Og til sist forventer han at miljøteknologiordningen blir implementert.
– I 2026 må det komme en reell teknologinøytralordning, som favner bredere enn bare lukket teknologi, og som gir hele landet mulighet til miljøfleksibilitet, slår Sjømat Norge-sjefen fast.
