Dette var Norges 20 mest lønnsomme oppdrettere i 2018

Nyheter
3727

To av dem tjente mer enn 50 øre per krone de omsatte i fjor.

Det er, tradisjonen tro, mindre aktører som dominerer oversikten over landets mest lønnsomme lakseoppdrettere. iLaks har trålet årsregnskapene i Brønnøysund, og gjennomgått resultatene til 71 lakse- og ørretoppdrettere i Norge. Selskapene er rangert etter EBIT-margin, det vil si driftsresultat dividert på omsetning.

Hellesund Fiskeoppdrett topper listen. Selskapet, drevet av den tidligere østersoppdretter Karl Olaf Jørgensen, har en samlet produksjonskapasitet på 2.388 tonn laks årlig. Agderoppdretteren fikk en driftsmargin på 51,1 prosent i fjor, og var, sammen Sjurelv Fiskeoppdrett i Troms, den eneste som bikket 50 prosent.

Les også: Hellesund Fiskeoppdrett dro inn 39,5 millioner kroner før skatt i fjor

Geografisk spredning
Deretter følger flere gamle kjenninger. Selskaper som i en årrekke har yppet seg blant landets mest lønnsomme oppdrettere: Finnøy Fisk, Øylaks, Edelfarm og Wenberg Fiskeoppdrett.

Det er god geografisk spredning i feltet. De fem mest lønnsomme oppdretterne er lokalisert i fem forskjellige fylker; fra Vest-Agder i sør til Troms i nord.

Kun en av de 20 aktørene på listen er børsnotert, nemlig frøyaoppdretter SalMar. En annen storfisk, Nordlaks, som riktignok ikke er børsnotert, kom seg også inn på listen med en driftsmargin på meget anstendige 38,5 prosent.

Det er et langt sprang fra den gjennomsnittige EBIT-margin oppnådd i 2018 av landets 20 største oppdrettere – 25,7 prosent.

Syklisk
Selv om lakseåret 2018 marginmessig må se seg slått av 2016, ble fjoråret definitivt blant de mest lønnsomme i historien. Lav tilbudsvekst, fortsatt sterk etterspørsel, og, som en funksjon av det, høye laksepriser bidro sterkt.

Samtidig har produksjonskostnadene økt. Særlig knyttet til avlusing, men også innsatsfaktorer som fiskefôr har blitt vesentlig dyrere de siste årene.

Den sterke syklikalitet, med klare opp- og nedgangskonjunkturer, som en har sett siden 1980-tallet, synes ikke på samme vis som før. Situasjonen med dempet produksjonsvekst for laks er et globalt fenomen, drevet frem av omdømmeutfordringer og politiske flaskehalser.

Men uten vesentlig tilbudsvekst, og fortsatt god etterspørsel, synes utsiktene til fortsatt høye laksepriser å være til stede i årene som kommer.