Skatt, regulering og dets effekt på oppdretternes investeringsbeslutninger, vekst og muligheter for teknologiutvikling er på menyen i Wiersholm og Arctic Securities’ seminar under Aqua Nor onsdag.
Det er smekkfullt i auditoriet i Trondheim Spektrum. Mange av de skuelystne er særlig nysgjerrig på hva en av landets rikeste menn, Gustav Witzøe, mener om skatt noen få uker før stortingsvalget.
– SalMar hadde ikke vært der vi er i dag uten at vi ble børsnotert i 2007. Det var for å skape vekst, men det var også for å skape aktivitet i Frøya-samfunet og de andre kommunene vi er engasjert i, innleder SalMar-gründer Gustav Witzøe.
Falt 50 prosent
– De siste årene har vært steike spesielle. Noen få politikere har ødelagt de mulighetene som næringen har hatt. Vi opplevde at Arbeiderpartiet og Senterpartiet før valget sa at de ikke skulle innføre grunnrenteskatt. Så vedtok de grunnrenteskatten og doblet produksjonsavgiften. SalMar falt 50 prosent den dagen skatten ble varslet, fortsetter han.
– Rett før sommeren ble det vedtatt at Normprisrådet skulle nedlegges, men likevel holder Arbeiderpartiet på at vi skal skatte av penger basert på priser vi ikke vet vi får. Enda har vi ikke fått normprisen for fjerde kvartal 2024, slik at ligningen vår ikke er klar. Vi har heller ikke fått normprisen for første kvartal i år. Dette er et salig kaos.
Han mener at det som kanskje er landets viktgste fremtidsnæring mangler forutsigbarhet.
– Dette skremmer oss, investorer og de som vil finansiere næringen, sier Witzøe. – Vi vil drive butikk, ikke fly til Oslo for å snakke med politkere som ikke har peiling på næringen de regulerer. Når det er uro ute, må vi ha ro hjemme. Dette taper Norge på.
Witzøe får støtte fra oppdretterkollega Ola Braanaas.
Skjellsettende
– Det går 1.500 til 2.000 døgn fra å få klekket egg til fisken er slaktet, pakket og sendt til flyplassen på Honolulu, sier han.
– De vi har sett de siste par-tre årene er kanskje det mest skjellsettende jeg har opplevd som oppdretter, sier han med referanse til grunnrenteskatten.
– Planen var å ta de store børsnoterte selskapene. Det var det som ble sagt på Blaafarveværket. Men de rammer også alle oss andre.
Braanaas er, som Witzøe, opptatt av å bygge næringsaktivitet i distriktssamfunn.
– Det er tre ting som er viktig for meg som oppdretter. Det er lave produksjonskostnader, god fiskehelse – og høye fødselstall. Høye fødselstall i de distriktene vi driver. Og så får vi så dårlige rammebetingelser fra politikerne at jeg vet ikke om jeg vil fortsette med dette her. Det er så trist, sier Firda-eier Braanaas.
Dialog
Statssekretær Even Sagbakken (Ap) er panelets politiske alibi og har oppgaven med å forsvare regjeringens harde beskatning av oppdrettsnæringen.
– Det er urolige tider, ikke bare i denne næringen. Jeg opplevde som ordfører i en kommune på Sørlandet problemene blant annet med høye strømpriser, det var en del av årsaken til at en gjorde dette. Så må vi se på hvordan vi kan få videre utvikling i næringen. Vi anerkjenner at dette er en kjempeviktig næring. Og derfor er vi opptatt av å lage et reguleringssystem som kan få dette til å vokse. Det er kjempeviktig for oss i Arbeiderpartiet, sier han.
– Vi har lagt opp til en havbruksmelding, med bred politisk støtte, som vil gi vekst, men på en bærekraftig måte. Nå har vi holdt på med dette noen år, og vi opplever dialogen med næringen som god.
Ola Braanaas er slett ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen.
– Jeg synes den er dårlig. Jeg synes kanskje dialogen vi har hatt med politikerne er den dårligste noen sinne, kontrer Braanaas. – Vi kan ikke regulere denne næringen basert på en parasitt vi ikke har nok kunnskaper om. Det går ikke an.
