Dette ser Laxeys styreleder som den største utfordringen for landsatsingene på Island

Investorer som går inn i islandske landbasert-selskaper må ha et langsiktig perspektiv, mener Lárus Ásgeirsson.

– En nøkkelforskjell mellom land- og sjøoppdrett, er at capexen (investeringsutgiftene, journ.anm) i landbasert er mye høyere enn for sjøbasert. 

Det sier styrelederen i Laxey, som står for en av flere landbasertsatsinger som er i sving på Island.

– Gjør opp for produksjonskostnadene
– På den andre siden forventes det bedre resultater, med høyere superior-andel og lavere dødelighet. Dette gjør opp for produksjonskostnadene, fortsetter Ásgeirsson.

Han har tatt imot iLaks på kontoret sitt utenfor Reykjavik, 150 kilometer fra der Laxey er i gang med å bygge sitt påvekstanlegg. Veggene prydes av bilder fra Vestmannøyene sør på Island, der selskapet ser for seg å skape en ny hjørnesteinsbedrift.

Les også: Laksesamfunnet på lavaøyen: – Tror vi må være realistiske

– Vestmannøyene har utmerkede forhold for landoppdrett av laks, og tilgang på filtrert sjøvann (via lavastein i grunnen, journ. anm) til gunstige temperaturer. Samfunnet på øyen støtter prosjektet, og det er mange dyktige folk som bor der, sier Ásgeirsson.

Digre investeringer
Capexen dukker opp igjen, på spørsmål om hva den største utfordringen for landsatsingene blir fremover.

– Den største utfordringen er høy capex. Investorer må ha et langsiktig perspektiv. Og når man bygger for investeringer på hundrevis av millioner euro, er det en utfordring å imøtekomme capex per kilo, sier Ásgeirsson.

Selv har Laxey fått inn nær 905 millioner kroner.

Ásgeirsson legger til at det også kan være en utfordring å få tak i nok kompetanse (det bor rundt 4.500 personer på Vestmannøyene), og at den høye tettheten av dyr i oppdrett alltid vil medføre en risiko for sykdom.

– Men vi mener at vi har redusert denne risikoen til det lavest mulige nivået.

Klokketro på vekst
Laxey er eneste lakseoppdretter på Vestmannøyene, der de går for å kunne produsere 27.000 tonn laks (HOG) innen 2031. Det er liv i settefiskanlegget, og seks postsmolttanker pluss åtte påveksttanker skal stå klart på anlegget i løpet av 2024.

– Hvor stort kan landbasert oppdrett bli på Island?

– Det er gode muligheter for vekst. Myndighetene fikk nylig konsulenter til å estimere potensialet for landbasert. De anslo at det kan bli på rundt 75.000 – 100.000 tonn i året (HOG), sier Ásgeirsson.

Dagens produksjon av landbasert laks på Island er mindre enn 2.000 tonn.

Grunnen til at Laxey har satset på land, og ikke i sjø, er for det første at sjøoppdrett kun er tillatt i øst- og vestfjordene på Island. Her er kapasiteten per i dag «brukt opp» av selskapene som allerede driver i fjordene.

– Å søke og få tillatelse til å produsere sjøbasert er vanskelig, og en lang prosess. Så det er en kombinasjon av mangel på lisenser og lange lisensprosesser. Landbasert var også det eneste praktiske alternativet for Vestmannøyene, forklarer Ásgeirsson.

– Og når vi begynte å lære mer om landbasert oppdrett, så vi at det kunne være et interessant og levedyktig prosjekt.

Ingen myrsmak
Landoppdrettere i USA har slitt med myrsmak på laks som vokser i RAS-anlegg. Ifølge HI-forsker Erik-Jan Lock skyldes dette geosmin, et stoff som produseres av bakterier i jorden.

– Er det et problem for dere, her på Island?

– Nei, slår Ásgeirsson fast.

– Landbasert oppdrett har foregått her i mange år. Selskapet Samherji produserer røye på land, og First Water (som leder an blant de nye landbasertsatsingene for laks, journ. anm) har allerede solgt litt fisk. Begge selskaper rapporterer om høy kvalitet på produktene.

– Hvordan vil dere eksportere fisken?

– Vi planlegger for å frakte alt sjøveien. Vi vil unngå flyfrakt så langt det er mulig, på grunn av høyere karbonavtrykk og kostnader. Volumet vil også være for stort til å sendes med luftfart. Med skip kan vi nå Europa innen tre dager, og USA i løpet av en uke, forteller styrelederen.