På avslutningskonferansen til SFI Exposed tittet forskere i krystallkula. Hvor er oppdrettsnæringa om fem til ti år?
Utgangspunktet er at en del av havbruksnæringa vil drives på steder der det potensielt er høye bølger, sterk strøm og kraftig vind – på såkalte eksponerte lokaliteter. De ulike sider ved slik oppdrett SFI Exposed har forsket på i åtte år.
– Eksponert havbruk vil utløse behov for mer automasjon, sier Esten Grøtli, forsker i SINTEF Digital. – Det handler om en så enkel sammenheng som at eksponert oppdrett gjør det vanskeligere å komme seg til merdene. Anleggene blir rett og slett mindre tilgjengelige for røkterne i perioder med dårlig vær. Dermed blir det mer nødvendig å ha automatiserte løsninger som kan sørge for at for eksempel fôring av fisken, inspeksjon og vask av nota og håndtering av dødfisk kan foregå uten at det er folk på merdkanten hver dag.
– Utviklingstillatelser baserer seg noen ganger på at «her skal det en eller annen autonom dings inn som skal løse resten». Vi jobber med å utvikle disse dingsene, smiler Grøtli, og nevner en robotarm som skal kunne gjøre noe av disse oppgavene i merda som et eksempel.
– Teknologien vi utvikler skal ta hensyn til levende fisk og fleksible og bevegelige strukturer som er utsatt for sterke miljøkrefter. Det sier seg selv at det er utfordrende.
Roboter i 5D
Forskerne hos SFI Exposed mener likevel at det er sannsynlig at såkalte 5D-operasjoner, som er «dirty, dangerous, distant, dull eller dear» vil bli utført av roboter om noen år. Autonomi kan for eksempel avlaste dykkere i operasjoner som truer liv og helse, eller føre til at operasjoner kan utføres oftere og mer forutsigbart.
– Det er noen forutsetninger som må på plass før dette blir en realitet. Teknologien må finnes. Økonomien må gå opp. Reguleringer som kan påvirke innovasjon må trekke i rett retning, og det samme må hensynet til miljø, påpeker Grøtli.
En god del teknologi er moden nok til å settes i produksjon, men den vil ikke bli kommersielt tilgjengelig før de tre siste punktene spiller med.
Samfunnsperspektivet
Havbruksforsker ved NTNU Samfunnsforskning, Tonje Osmundsen, tittet også inn i krystallkula på SFI Exposeds avslutningkonferanse. Statsviteren har et annet perspektiv enn det teknologiske, og pekte på oppdrettsnæringas plass i samfunnet.
– Hvis havbruk til havs blir en realitet, vil den lokale tilknytninga bli svakere. Det betyr at inntekter, aktiviteter og arbeidsplasser ikke i samme grad som før er tilknyttet et lokalsamfunn, påpeker Osmundsen. Hun spår at det ikke blir enklere å designe et regelverk som ivaretar både miljø, næring og samfunnets behov selv om havbruket foregår lenger unna land.
– Tradisjonelt sett har det vært stor vilje til å ta hensyn og finne spesialordninger for ei næring som jo har hatt stor betydning for distrikter og lokalsamfunn. Jeg tror vi skal forvente av velviljen avtar når tilknytningen blir svekket. Jeg tror vi får se mer ensretting og strømlinjeforming og mindre lokale tilpasninger, og sannsynligvis blir det ulike forvaltningsregimer for oppdrett på land, innaskjærs og utaskjærs, sier Osmundsen.
Ny skala
– Vi ser konturene av ei havbruksnæring som bruker kysten på nye måter. I fremtida vil vi få både konvensjonelle merder, nedsenkede merder og rigide, større konstruksjoner. Vi må anerkjenne at de ulike typene havbruk trenger ulik type oppmerksomhet og ulike virkemidler, sier Hans Bjelland, som har ledet SFI Exposed gjennom åtte år. Senteret har jobbet med teknologiutvikling kombinert med risiko- og sikkerhetsstyring, samt utviklet ny kunnskap om fisken og fiskens adferd.
Et av de siste utspillene som kommer fra senteret, er et konkret forslag om en skala for eksponeringsgrad. Skalaen gjør at ulike lokaliteter, på bakgrunn av kreftene anlegget og fisken blir utsatt for, kan tilordnes en klasse mellom E0 (skjermet) og E4 (svært eksponert). Bjelland peker på at man i fremtiden kan se for seg at de ulike klassene får differensierte krav til design og drift.
– Vi tror dette er starten på noe nyttig og vil gjerne ha tilbakemelding på løsningen, sier han.