Lister opp de seks viktigste faktorene for 2019.
I en rapport iLaks har fått tilgang på, har analytiker Lars Konrad Johnsen i Fearnley Securities forsøkt å oppsummere hva han tenker blir viktig for utviklingen til sjømataksjene I 2019.
Biomasseutviklingen i Norge og Chile
Johnsen skriver det var det en motsatt biomasseutvikling i Norge og Chile i 2018. Mens det i Norge ble en dempet vekst og lavere slaktevekt på grunn av en kald vår og en tøff lusesituasjon under sommeren, gikk det fremover for chilensk lakseoppdrett etter algeutfordringer på starten av året.
I Norge blir nøkkelen for de neste seks til tolv månedene hvordan det går med 18G, og om den kan gjenvinne noe av det tapte volumet, mener Johnsen.
«Men hvis historien gjentar seg og vi får en ny tøff vår/sommer/høst med suboptimale sjømtemperaturer, fortsatt høyt lusepress og hyppige behandlinger, bør man ikke bli overrasket over å se en fortsatt langsom utvikling i biomassveksten og mindre volum å slakte i 2H19/1H20 vs. 2H18/1H19, skriver Johnsen i rapporten.
I Chile blir det interessant å følge med på hvordan de nye reguleringene rundt bruk av antibiotika vil påvirke slaktevekten og vekst i smoltutsettet.
«Gitt koblingen mellom bruk av antibiotika/hyppighet på lusebehandlinger og vekstraten i smoltutsett, bør vi forvente lavere slaktevekt på grunn av mer ugunstig risiko/belønning, fordi den nye reguleringen motiverer for slakting av generasjoner som presterer sterkt (sammenliknet med å gjennomføre flere behandlinger eller økt bruk av antibiotika). Dermed kan nettoeffekten bli godt under den indikerte volumveksten på 4-6 prosent hvis gjennomsnittlig slaktevekt og/eller dødelighet øker fremover», skriver Johnsen.
Debatten rundt grunnrenteskatt på havbruk i Norge
Innen 1. november i år skal Havbruksskatteutvalget levere sin innstilling om en ekstra beskatning av havbruk.
«Vi er usikre på det endelige resultatet, men fagfolk, analytikere og medier har spekulert i en økning på mellom to til 40 prosent. Vi tror det endelige resultatet er sannsynligvis i den nedre delen av dette, muligens med fradrag for investeringer, noe som innebærer at nettoeffekten skal være relativt marginal. Men i mellomtiden, inntil rammeverket er på plass, tror vi 2019 vil bli preget av mye støy fra politiske partier, NGOs og andre involverte parter», skriver Johnsen.
Kontraktsvolum
Johnsen mener et av nøkkelspørsmålene for neste rapporteringssesong, og kommende måneder, er hvilket nivå kontraktsvolumene for 2019 inngås på.
«Hvis eksportprisene fortsetter å holde seg høye og signalene fra selskapsledelsen er rettet inn mot etterspørselssiden som aksepterer kontraktsvolum på Fish Pool-indikerte nivå, vil vi se på slike signal som veldig naive ut fra våre forventninger for lakseprisen.»
Enda et år med gunstig valutautvikling?
En av de viktigste forklaringene bak den imponerende aksjekursutviklingen de siste fem årene, er den gunstige utviklingen av kronekursen siden det dramatiske fallet i oljeprisen i 2014.
«Med vesentlig svekkelse sammenliknet med alle viktige valutaer, er lakseprisen målt i EUR eller USD vesentlig langsommere sammenliknet med beregningen i NOK», skriver Johnsen.
Siden 2014 har lakseprisen målt i euro gått opp med 29 prosent, mens tilsvarende tall i norske kroner er 48 prosent.
«Vi tror valutasvinginger og en styrkelse av kronekursen er en av de viktigste risikoene som kan ødelegge enda et godt år for lakseoppdrett», oppsummerer Johnsen.
«Trafikklys»-klassifiseringen
Ifølge Fiskeridirektoratet er det høy risiko for at villfisk dør av lakselus i produksjonsområde tre som strekker seg fra Karmøy til Sotra. Området er derfor i rød sone.
«Selv om vi ser begrenset sannsynlighet for omklassifisering av området (og heller et potensial for at flere områder blir klassifisert som «rødt»), tror vi at den politiske prosessen med å redusere biomassen kan vise seg å bli vanskeligere enn forventet. Kombinasjonen av økt skatt fra grunnrenteskatten som er foreslått og fjerning av produksjonskapasitet kan vise seg å bli en håndfull for det politiske systemet. Legg til det faktum at de fleste selskaper i regionen har rikelig ubenyttet kapasitet, noe som betyr at MTB-reduksjoner ikke nødvendigvis fører til reduserte slaktevolum (eller stående biomasse), så har du den perfekte cocktailen for å utløse reviderte regelverk og økt usikkerhet om framtidige slaktevolumer», skriver Johnsen.
Etterspørselsvekst i Kina, Russland og USA
Selv om etterspørselsveksten i 2018 var spredt over alle regioner, var Kina, Russland og USA de viktigste markedene som bidro til stabile priser til tross for forsyningsvekst på rundt 6,5 prosent.
Ifølge Johnsen var spesielt volumveksten ut av Chile rettet mot disse tre markedene, og dermed begrenses volumveksten til det vesteuropeiske markedet. Johnsen ser spesielt en risikofaktor i Chile i 2019 med bakgrunn lavere slaktevekt på grunn av økt fokus på reduksjon av antibiotika, nemlig at etterspørselsveksten fra Kina blir overraskende svak grunnet lav tilgjengelighet av storlaks.
«Derfor kan vi se mer volum bli omdirigert til det europeiske og amerikanske markedet, og derfor gi dårligere priser for spesielt norske og britiske oppdrettere.»
Ifølge Johnsen er aksjer i Bakkafrost, Norway Royal Salmon, Grieg Seafood og MOWI langsiktige favoritter i 2019.
«Vi liker spesielt Bakkefrost på grunn av rundt 50 prosent slaktevolum mot ’22-’23, ingen eksponering mot et skiftende skatteregime i Norge og gunstigste biologi i et fjernt geografisk område», avslutter Johnsen.
KILDE: Fearnley Securities, FactSet, Company Reports
