Den canadiske utstyrsleverandøren Poseidon har planen klar for å håndtere utfordringene som oppdretterne ser stadig mer av: Alger, maneter og lus.
Rundt 1,9 millioner laks døde som følge av vårens algeoppblomstring i Nord-Norge, basert på informasjon fra oppdretterne i området. Seks år tidligere, i 2019, var det enda verre. Da døde syv millioner laks av algeangrep i samme region.
Før det må en tilbake til overgangen mellom 80- og 90-tallet, da Sør- og Vestlandet ble rammet av flere store giftige algeoppblomstringer. Verst var det forsommeren 1988, da 75 oppdrettsanlegg, på flukt fra giftalger, ble slept inn i fjordarmer i Hordaland, som omtalt i boken “Goldfinger – Historien om Mowi”.
I andre produksjonsland er algeproblemet vesentlig større enn i Norge. I hvert fall har det vært det historisk. Mest kjent er kanskje storoppblomstringen i Chile våren 2016. Da gikk 25 millioner fisk tapt i såkalt Red Tide.
Luft flytter vann
En som har jobbet mye med denne problemstillingen er Jamie Gaskill. Han var i Stolt Sea Farm Canada da Marit Solberg hentet ham til Mowi. Her ble han, som første og eneste utlending, regiondirektør i Mowi Sør. Han har også ledet Mowi Canada. Jamie Gaskill snakker fortsatt “litt norsk” etter sine tre år i Norge. Nå jobber leder han utstyrsleverandøren Poseidon Ocean Systems, i Campbell River på Vancouver Island.
– Poseidon startet i 2015 av en tidligere kollega, Matt Clark. Han forlot Mowi før meg, for å starte sitt eget selskap. De begynte å selge merder og fortøyninger, som han hadde drevet med internt i Mowi. Lavt oksygennivå og algeoppblomstring – Mowi har lang historie med å bruke skjørt, luft og oksygenering. Poseidon begynte å gjøre en god del slikt arbeid. Ikke bare for Mowi, men også Cermaq og Grieg, forteller Gaskill.
Metoden er airation – å bruke luft for å flytte vann.
– Tidligere ble det brukt kompressorer. De var ikke designet for oppdrett. De har høyt trykk, for å drive boremaskiner og verktøy. Vi flytter vann med en Flowpressor. I et smoltanlegg flyttes vann med lavt trykk, null til tre bar, mens verktøy bruker høyt trykk, syv pluss bar. Men i midten er no man’s land. Du trenger flow, ikke så høyt trykk. De utviklet en kompressor, kalt Flowpressor, som flytter mye vann med lavt trykk – med lav energi.
Flowpressoren drives av dieselmotor eller landstrøm. Utstyret bygges på en flåte ved merdene, nesten som legoklosser.
– Dette handler om det faktum at havet blir verre og verre. Over alt. Hele tiden. Til forskjellige grader. Så hva skal en gjøre for å vippe forholdene over til fiskens fordel, og gi oppdretteren økt grad av kontroll? spør Gaskill.
Strategisk
iLaks treffer ham på Marineholmen i Bergen, sammen med Arild Heggland, salgssjefen til samarbeidspartneren i Norge, Fjord Miljø.
– Vi gjør mye i Chile. Vi gjorde en strategisk beslutning i 2021 om å satse i Chile, så det er vårt største eksportmarked nå. Vi arbeider i New Zealand, i Tasmania. Og vi har nå bygget vår 100. Flowpressor.
Markedsmulighetene, basert på biologiske og klimatiske utfordringer, finnes i alle lakseproduserende regioner globalt.
– Forholdene blir verre og verre. Fiskevelferd er en økende bekymring i offentligheten, også i Norge. Vintersår, maneter, patogener. Vi ser trendene. Med fiskeoppdrett får en mye gratis fra naturen – temperaturer og vannstrømmer – men en får også utfordringer. Lus, maneter, alger, lavt oksygen. Det gir høy dødelighet og lav produktivitet. Dette er et fire milliard dollar problem.
En av driverne er klimaendringer.
– Bare se på Nord-Norge som ifjor, som så sommertemperaturen gå fra 13 til 17 grader, påpeker Gaskill.
Smolt yield
– Jeg mener yield per smolt er det viktigste tallet i oppdrett som ingen snakker om. Globalt gjennomsnitt er 3,5 kilo per fisk. Potensialet er høyere – minst fem kilo eller mer. Det er den ultimate mål på velferd, fordi det fanger både tilvekst og overlevelse i ett tall, sier den gamle Mowi-toppen.
– Vi ser generelt at yielden har holdt seg jevn, men smoltstørrelsen har økt. Oppdretterne investerer i smoltstørrelse for å dekke effekten av miljøet. Det er et spill på geografi. Og Færøyene har de beste betingelsene.
Poseidon har utviklet det de kaller et integrert Life Support System.
– Det trengs ikke mye yield-gevinst for å betale for teknologien. Vi har også våre egne merder, Trident, men det er ikke nødvendig for Life Support Systemet. Det vil fungere på alle merder.
– Dype skjørt ble utviklet i British Columbia for 25 år siden for å håndtere alger. Så begynte Norge med kortere skjørt for å håndtere lus. Men 6-8 meters skjørt gjør ikke jobben. Du får fortsatt lus. Men du kan bruke det skjørtet mot maneter, alger, mot en hel del ting. Men du gir da opp en del som naturen har gitt deg gratis, nemlig vannstrøm gjennom merden. Så vi bruker luft for å erstatte volum og skape turnover. Og du får gratis oksygen også for du flytter vannet, fortsetter han.
Strøm
Poseidon bruker både luft og oksygenering – med eller uten skjørt.
– Når folk snakker om RAS, landbasert og lukkede anlegg… sjømerder er ikke døde ennå. Det er mye du kan gjøre, mener han.
– Vi er 40 ansatte i Canada, 25 i Chile, og regner med en omsetning 16 millioner (canadiske) dollar i år. Vi gjorde en emisjon i 2024, på 20 millioner amerikanske dollar, for å investere i vekst. Vår viktigste investor er Ecosystem Integrity i San Fransisco.
Han legger ikke skjul på at Poseidon-systemet trenger energi.
– Du må ha dieselgenerator hvis du ikke har landstrøm. 75 prosent av verdens oppdrettsanlegg er fortsatt off the grid. Hvis fisken får 300 gram økt vekt – hva vil det si for prisoppnåelse, inntjening, fiskevelferd, energiutnyttelse? spør han ledende.
– Men tilbake til algene. Hvordan ville dere håndtere en slik giftig algeoppblomstring som vi har sett i Nord-Norge i år?
– Det første er å innse at det er et problem. Nå var det nylig en algeoppblomstring, og så var det en i 2019. Sannsynligvis er det en viss algeoppblomstring hvert år. Men de dreper ikke like mye fisk. Algene er forskjellige, noen er giftige. De dreper ikke fisken, men de skaper stress og de får gjelleskader. Og det går uten at du ser det, hvis du ikke har en plan for skadelig algemonitorering, sier Gaskill.
– Noen steder er algeproblemene kroniske, som i British Columbia. Her går 100 prosent av staben gjennom algeopplæring og blir sertifiserte hvert eneste år. Chile også. Der kommer det opp over alt. Skottland det samme. De har en “biologisk suppe” hver sommer.
Sammenheng
– Hvis en ser at problemene er i området, et nivå som kan skade fisken, kan en bruke skjørt, hvis ikke vannstrømmen er for sterk, og luft eller oksygnering, sier han videre.
– Samme region (Nord-Norge) er rammet av ILA nå. Kanskje har det en sammenheng? Er immunforsvaret til fisken presset? spør Arild Heggland retorisk.
– Stress akkumuleres i fisken. Det bare bygger seg opp, sier Gaskill. – I min karriere har jeg hatt ansvaret for over 100 millioner laks. Og jeg har sett noen millioner dø på min vakt. Det er ingen mer hjelpeløs følelse enn å se fisken dø når du ikke har det rette verktøyet til å håndtere det hvis noe ille skjer.
– Norge har en lang kystlinje. Noen steder har fantastiske forhold og vil aldri trenge noen ting. Noen har en utfordring. Noen har en utfordring noen ganger i året. Noen har flere utfordringer flere ganger i året. Naturen vil bare fortsette å kaste curve balls, spår Gaskill.
