Idag kom meldingen om at regjeringen dropper forslaget om arealavgift i revidert nasjonalbudsjett.
Les også: Regjeringen ønsker ikke å øke avgiftstrykket
Protestene har allerede kommet fra opposisjonen. Leder for Næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp), mener beslutningen er skuffende.
Kjetil Hestad (Ap), ordfører i Tysnes, har lenge kjempet for arealavgiften – at kommunene som legger til rette for oppdrett også skal få en fast, årlig leieinntekt basert på hvor mye fisk som produseres i kommunens fjord- eller kystområder, skriver Bergens Tidende.
I Skottland er det mengde produsert laks som avgjør hvor mye oppdretterne betaler, mens i Chile er det størrelsen på selve sjøarealet som bestemmer avgiften. I Norge betaler oppdretterne i dag vanlig selskapsskatt, men ingen særskatt for utnytting av naturressurser. Dette skiller seg fra både olje- og kraftproduksjon.
Kun ved tildeling av nye konsesjoner tilfaller deler av engangsbeløpet som betales av oppdretterne til kommunen og fylkeskommunen.
– Hvis forslaget vårt om å basere seg på den skotske modellen blir innført, vil det bety to-tre millioner kroner årlig for oss. Dette er mye penger for en liten kommune og vil i så fall umiddelbart gå til å starte oppussingen av Tysnes skole, sier Hestad.
Hestad får langt på vei støtte av administrerende direktør Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest.
– Hvis det er snakk om en omfordeling som ikke betyr økt skatte- og avgiftstrykk på oss, er vi for det. Det er viktig å forstå at selv om det er god lønnsomhet i næringen i dag, svinger det veldig. Et økt skattetrykk kan skape problemer for fremtidig vekst, sier han.
