Kvinnherad-ordfører Synnøve Solbakken (Ap) står alene på elvebredden. Gang på gang kaster hun den rosa spinneren ut mot den hvite steinen ved midten av Guddalselva, mot storlaksen som står der ute.
– Dette er en fantastisk flott plass og et rekreasjonsområde som er sjelden, og det er gjort et fantastisk arbeid og dugnadsarbeid fra ildsjeler. Uten dem kunne det ikke blitt en realitet, sier hun til iLaks.
Turistattraksjon
Et langt kast til høyre for henne brøler Seimsfossen. Opp mot broen og Havforskningsinstituttets hvitmalte laboratorium løper den nye laksetrappen som idag skal innvies.
– Dette er en turistattraksjon, og jeg håper det kan bli åpnet for fiske. Det er en ressurs for Kvinnherad. Vi er en turistkommune, og dette kommer i tillegg til Baroniet i Rosendal, Steinparken og Kvinnheradkyrkjo. I tillegg har vi Jondal Skisenter. Vi har alt vi kan ønske fra naturen, og så topper vi det hele med Folgefonna, reklamerer hun.
Veien er kort til en blikkstille Hardangerfjord. Like ved ruver Rosendalsalpene. Det er lettskyet, men like fullt 24 grader i luften.
Guddalselvas lakseførende lengde er kun et par hundre meter. Det er ikke anledning til å fiske over laksetrappen.
– Ikke per idag. Vi setter ut fisk og så gyter den oppover. Vi håper en kan fiske oppover dalen seinere. Nå kan en fiske fra kulpen og ned til elvemunningen, sier en av de lokale fiskerne til iLaks.
Fargerike spinnere til tross, det blir ikke laks på ordføreren. Men takket være laksetrappen sikres råvarer. Hun fisker dem opp fra trappen i håv, og Bjarte Naterstad fra Havforskningsinstituttet sørger for effektiv avliving.
– Den ene er 6,8 kilo og 89,5 centimeter. Den andre er 6,7 kilo og 92,5 centimeter, sier Naterstad.
Dessverre må all oppvandret fisk avlives. Havforskningsinstituttet må avlive fisken for å identifisere hver enkelt fisk, siden CWT-merket må opereres ut av snuten.
Snutemerket
Nataas klipper av en del av en finne for DNA. Deretter tar han skjellprøver. Det piper i apparatet han bruker for å scanne om fisken er snutemerket. Det er den, CWT-merket fra Europharma.
De to laksene sløyes og gjøres opp av erfarne hender, ved leder Ørjan Solheim i Guddalselva Elveeigarlag, på slaktebenken ved den grønne fiskehytten ved bredden.
Ved Seimsfossen står en kvern til å male mel. Det trengs, for i dag er det fest ved Guddalselva. Melkekaker og kaffe serveres, akkompagnert av felemusikk. Og grillet Guddals-laks på elvebredden.
Helt bærekraftig
– Oppdrettsnæringen får ofte negativ omtale. Denne næringen skal jobbe for å bli helt bærekraftig. Jeg vet det blir jobbet med det, sier Solbakken.
Stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) er gudfar for den nye laksetrappen.
– Trappen ble bygget i 1941 – på feil side av elven. Nå er den kommet på riktig side, innleder Båtsfjordværingen foran de flere titalls fremmøtte.
Kombinasjon
– Det er få måter vi får frem så sterke krefter som når vi kombinerer næringsliv og frivillig arbeid, sier han og viser til at den nye laksetrappen kostet 650.000 kroner og ble finansiert av oppdrettselskapene Bremnes Seashore, Lingalaks, Marine Harvest, Sjøtroll, Tombre Fiskeanlegg, Alsaker fjordbruk og Eide Fjordbruk.
– Vi har et spesielt ansvar her i Norge for den nord-atlantiske laksen. Dette er et samarbeid mellom reiseliv og villaksinteressene og oppdrettsnæringen. En kan si mye om oppdrettsnæringen, men de kan i hvertfall laks, påpeker han.
– Jakt og fiske er farsarven min. Dette er en unik arena for å vise frem laksen til neste generasjon. Jeg er sikker på at kritikerne sier at oppdrettsnæringen kjøper seg avlat, men dere skal blåse i det, sier Bakke-Jensen og kikker på bort på utsendingene fra de mange giverne som er møtt opp for å feire åpningen av laksetrappen.
Ørjan Solheim, leder for Guddalselva Elveeigerlag, er fornøyd med oppgangen som skjer i år.
– Dette viser at Hardangerfjorden ikke er død, som noen aktører hevder.
