Norges jeger- og fiskerforbund, Naturvernforbundet og Norske lakseelver har klaget Fiskeriminister Per Sandbergs vedtak om oppdrettsvekst inn for Sivilombudsmannen. I et innlegg på Frøya.no og Framtid i Nord sier Sandberg at klagen ikke er basert på fakta, og antyder at det enten er noe galt med vår intelligens eller våre leseevner.
Les også: – Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå det
Sandberg har, siden han ble minister, forsikret om at all oppdrettsvekst skal være bærekraftig og basert på naturens premisser. Vekst skal være styrt av lakselus som miljøindikator har han sagt, og det skal kun bli vekst i områder der villfisken tåler det. Den 30. juni fikk pipen en annen lyd. Da åpnet Sandberg for laksevekst i hele landet, uten å bruke lakselusa som miljøindikator. Isteden bruker han lakseprisen som en markedsindikator, og sier at den indikatoren krever opprettsvekst. Dette er å endre spillereglene underveis. Sandberg sendte ikke engang forslaget ut på høring, slik vanlig praksis har vært, men iverksatte helt enkelt og helt plutselig en forskrift. Og ingen har klagerett til departementet på en vedtatt forskrift. Derfor kobler vi inn Sivilombudsmannen.
I et forsøk på å gjøre det så enkelt at selv vi skal forstå det, sier Sandberg at det vil bli mindre fisk i merdene når risikoen for villfisk er størst, og mer fisk i merdene først når villfisken er trygt oppe i ferskvann.
Denne forklaringen er muligens forståelig for Sandberg, men riktig er den ikke. I høst kan ikke oppdretterne utnytte det nye MTB-regimet på annen måte enn å la slaktefisken vokse seg større før den slaktes. Men allerede ved årets høstutsett, og neste vårutsett kan oppdretterne like gjerne velge å utnytte den høyere MTB-grensen ved å sette ut flere fisk enn tidligere. De vil uansett ligge langt under den nye MTB-grensen som gjelder om våren. Oppdretterne er dyktige på å utnytte MTB-en best mulig. Ser de større fortjeneste ved å sette ut flere fisk og slakte som før, fremfor å drøye slaktingen så gjør de selvfølgelig det. Vi regner med at oppdrettere som takker ja til det nye MTB-regimet vil utnytte dette gjennom å kombinere større utsett og utsatt MTB-slakting. Det er altså meget sannsynlig at det under villsmoltutvandringen f.o.m. 2017 vil stå flere oppdrettsfisk i sjøen enn det har gjort under smoltutvandringen til nå. Dette vil øke lusepresset på utvandrende smolt. Mer fisk i sjøen om høsten (ved utsatt slakting) vil dessuten bety flere verter når sjøtemperaturen og luseproduksjonen er på sitt høyeste. Dette vil øke smittepresset. Ikke minst på høstutsettet til oppdretterne. Dersom 0-åringene settes i sjøen ved et høyere smittepress i oktober, øker behovet for avlusning gjennom høsten og vinteren. Dette skaper stress, svinn, økende fare for resistensutvikling og enda større risiko for større smittepress også påfølgende vår.
Sandberg mener veksten er miljømessig forsvarlig ut i fra lusesituasjonen i anleggene denne våren. Lusesituasjonen utenfor anleggene bekymrer imidlertid Havforskningsinstituttet, HI. Dagen etter Sandbergs vekstvedtak kom årets første rapport om lusesituasjonen for villfisk. HI sier at villsmolten mange steder ikke kom seg til havs uten negativ påvirkning fra lakslusa, og at situasjonen i år var verre enn i fjor. Dette overvåkningsresultatet fra HI var kanskje ikke så næringsvennlig at Sandberg valgte å ta hensyn til det?
For øvrig ser vi nå at lusemengdene nå er i ferd med å øke i anleggene. Akkurat som forventet ut i fra kunnskap om smittepress, sjøtemperatur og lakselusas biologi. Situasjonen i Sør-Trøndelag er meget krevende. For mange anlegg er det nok mer sannsynlig at Mattilsynet vil kreve forsert utslakting enn at de kan utnytte muligheten gitt av Sandberg til utsatt slakting.
Det beste Sandberg kunne gjort for både markedssituasjonen, lakseprisen, oppdretternes mulighet til økt produksjon, villaksen, sportsfiskerne og fiskerettighetshaverne i elvene, hadde vært tiltak for å løse luseproblemet. Isteden velger han en panikkhandling med helt uviss effekt for alle involverte.
