Dette blir Bakkafrosts største muligheter og utfordringer i Skottland

Kommentarer
4770

Det er ikke lange seilasen fra Færøyene til Skottland, men bedriftskultur, strategi og resultater er som natt og dag.

De kniver om å selge laks til markedets høyeste priser. Både færøyisk og skotsk laks er premiumprodukter, nisjer i skyggen av høyvolumlaksen fra Norge og Chile. Men ser en bort i fra oppnådde laksepriser, er det få fellesnevnere mellom The Scottish Salmon Company og Bakkafrost.

SSC kjennetegnes av svak ledelse, små lokaliteter, høye produksjonskostnader og skrøpelige resultater over lang tid. Selskapets sterke mann har vært den medieskye russiske hedgefondforvalteren Yuri Lopatinsky. Ledergruppen har først og fremst fulgt hans råd.

Da er situasjonen en ganske annen for Bakkafrost, som under Regin Jacobsens tydelige ledelse har bygget stein på stein etter at Færøyenes oppdrettsindustri ble rasert av ILA like etter årtusenskiftet. Jacobsen har utviklet en blodeffektiv maskin som har stilt selveste SalMar i skyggen som den mest kostnadseffektive av de børsnoterte oppdretterne. Selskapet er helintegrert fra fôr via storsmolt, matfisk, slakt, brønnbåt og marked.

Kommentar: Aslak Berge

Utfordring
Regin Jacobsen vet hvor han kommer fra og hvor han skal.

Nå har han fått en passende utfordring å sette tennene i.

Det er ikke langt fra Færøyene til den skotske vestkysten. Fôrbåtene fra Havsbrún er nok det første SSC-røkterne vil legge merke til. Det er ikke lange seilasen. Bakkafrost begynner med fôret. Datterselskapets Havsbrúns fôrfabrikk i Klaksvík har næringens høyeste ândel marine ingredienser, noe som er essensielt både for tilvekst, smak og markedsføring av Bakkafrost-laksen.

Bakkafrost har imidlertid en del å gå på når det gjelder foredling av laksen. Nå får de 30.000 tonn skotsk laks i fanget, og en utmerket mulighet til å stifte nærmere bekjentskap med det skotske foredlings- og røykerikulturen.

Muligheter
En samlet ny skotsk produksjonskapasitet på 50.000 tonn, temmelig nær Bakkafrosts egen produksjon, byr på omfattende inntjeningsmuligheter hvis den nye eieren makter å kutte kostnadene og få EBIT/kilo i nærheten av det Bakkafrost selv har gjort de siste årene.

Men det er definitivt ikke bare muligheter Bakkafrost nå har kjøpt.

De har også sikret seg utfordringer, nok til å gi Regin Jacobsen enda flere grå hår i hodet.

Bakkafrost, som dominerer det lille øyriket Færøyenes økonomi, har ikke møtt særlig sterk lokal motstand i et land uten lakseelver. Skottland, med River Spey og Tweed, for å nevne et par av de mest ikoniske elvene, har en sterk kultur for laksefiske og -turisme – og en omfattende motstand mot fiskeoppdrett.

Omdømme
Særlig gjelder det utenlandskeide oppdrettere.

For Skottland er et filialland. 96 prosent av oppdrettsindustrien er allerede eid av utlendinger. Og det er dermed kampen om omdømmet for den skotske oppdrettslaksen som vil bli den trangeste flaskehalsen om Bakkafrost skal lykkes med å få anstendig avkastning på den investerte kapitalen på de britiske øyer.

SSC har så langt kjempet for omdømme med en bemerkelsesverdig svak PR og kommunikasjonsstrategi. Det første Bakkafrost bør gjøre er å skifte denne ut og få inn helt ny ekspertise.

For slaget om å lykkes i Skottland står ikke først og fremst i merdene, som på Færøyene, slaget står i det offentlige rom. En ting er sikkert: anti-oppdrettsaktivistene har fått et nytt navn på blokken. Og snart begynner bråket.