Perlesnormaneten og HSMB har trolig tatt livet av nærmere 10.000 fisk på Cermaq-lokalitet i løpet av fire dager.
Flere lokaliteter ved Sørøysundet i Vest-Finnmark er blitt rammet av perlesnormanet de siste ukene. Grieg Seafood har registrert over 125.000 død fisk på lokaliteten Vinnalandet som følge av innsiget av den giftige maneten.
I går ble det kjent at Cermaq, som har fire lokaliteter i nærheten av Vinnalandet, også var rammet. Selskapet har opplyst at de har funnet 500 til 1.000 død fisk i merdene på lokaliteten Hamnefjord. Her har oppdretteren totalt 11 merder.
Ifølge Mattilsynet ble store mengder perlesnormanet, også kalt lenkemanet, observert om morgenen lørdag 16. november. Da var merd nummer fire gjort klar for avlusing, mens merd tre var i brønnen på brønnen for avlusing.
«Grunnet tydelig påkjenning fra lenkemanet på disse tre merdene ble avlusing ikke gjennomført i merd fire eller i øvrige merder», fremgår det av Mattilsynets tilsynskvittering.
6.900 fisk døde under avlusing
Mattilsynet besøkte lokaliteten 20. november. Bakgrunnen for at tilsynet dukket opp var at de ble varslet om økt dødelighet i en merd etter avlusing med termolicer og optiflush.
«Totalt døde det ca. 6.900 fisk (3,5 prosent av laksen) i merden under avlesingen», rapporterer inspektørene.
6.900 død fisk under avlusing, pluss 500 til 1.000 død fisk i fire merder under tilsynet, tilsier at det kan ha dødd nærmere 10.000 fisk i perioden fra 16. november til 20. november.
Mattilsynet opplyser at dødeligheten i forbindelse med avlusingen relateres til maneter og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), og at behandlingen ble stoppet på lokaliteten. HSMB er en smittsom virussykdom hos oppdrettslaks.
Sikre best mulig fiskevelferd
Cermaqs kommunikasjonssjef Astrid Aam opplyser om et godt samarbeid med Mattilsynet.
– Vi er veldig tilfreds med oppfølgingen fra Mattilsynet, samarbeidet er svært viktig for å sikre best mulig velferd og tiltak for dette. Det var også med utgangspunkt i deres rapport vi i går meldte om 500-1.000 svimere/dødfisk per merd (tre merder) som følge av manet-angrep, uttaler hun til iLaks.
Hun legger til:
– I tillegg har vi mistet 6.900 fisk tidligere i perioden på grunn av avlusing, noe også rapporten viser. Tiltaket har derfor vært å ta ut den mest svekkede fisken, noe som har gått fint. Situasjonen har stabilisert seg, men vi følger fortsatt nøye med.
Alle hadde merker
Det var åpenbart et dramatisk syn som møtte tilsynets inspektører da de ankom lokaliteten.
«Merdbildene i alle 11 merder var preget av titusenvis av laks som sto tett eller beveget seg sløvt i vannoverflaten. Det var tusenvis av rygger eller snuter over vannet i alle merder», fremgår det av tilsynskvitteringen, og det legges til:
«I tillegg var det fra flere hundre til tusener av fisk som sto skrått eller loddrett i vannet med snuten opp – eller lå/svømte på siden».
Inspektørene observerte at alle fiskene i overflaten hadde merker etter perlesnormanet.
«Vanligst var flere runde, grå felt på fem – ti millimeter i diameter. Enkelte hadde også striper. Merkene var nesten ikke synlige når fisken ble tatt ut av vannet», beskrives det i kvitteringen.
Store mengder perlesnormanet på utsiden
Dokumentasjonen viser at det var store mengder med små (én til tre centimeter) til mellomstore (tre til 20 centimeter) biter av perlesnormanet utenfor merdene.
«Det ble anslått at det var mer enn ti biter av lenkemanet per kubikkmeter sjøvann på utsiden av merdene», opplyses det.
Ifølge Mattilsynet sto fisken så tett i overflaten inne i merdene, som forøvrig ikke var beskyttet av luseskjørt, at det ikke var mulig å se om det var biter av den farlige maneten der.
Det ble også observert «10.000-vis» av svimere i hver av merdene. Ifølge inspektørene ble gjort klart kar med bedøvelse for opptak, bedøvelse og avliving av de mest medtatte fiskene.
Mattilsynets avdelingssjef Geir Arne Ystmark har tidligere bedt oppdretterne å ha beredskapen i orden for å kunne handle hurtig når perlsnormaneten kommer.
– Mine kommentarer er de samme i forhold til beredskap og kapasitet som gjort tidligere, og et håp om rask teknologiutvikling i næringen som kan forebygge denne typen hendelser, sier han til iLaks.