Sjømatnæringen har store ambisjoner om vekst. Politikerne har store ambisjoner om bærekraft. De ferske utkastene til partiprogrammer forteller den nye politiske virkeligheten.
Det foregår et skifte i økonomien. For 12 år siden utgjorde olje og gass 25 prosent av Norges økonomi og halvparten av eksporten. I 2019 utgjorde olje og gass 14 prosent av Norges økonomi og under en tredjedel av eksporten. Men når oljen går ut, er vi helt avhengig av at noe annet kommer inn. Norge er det landet i OECD som har tapt størst markedsandeler i eksportvolum de siste 20 årene. Vår markedsandel er halvert siden 1998. Av landene i Norden har Norge dårligst tilgang på risikokapital, er dårligst på eksportfremme og dårligst på forskning og utdanning.
Det er bare en, stor næring som går riktig vei. Norsk sjømatnæring har vist at konkurransekraft og bærekraft kan gå hånd i hånd. Eksporten av norsk sjømat er doblet siden 2010. Samtidig har norsk sjømatnæring lave C02-utslipp, bruker mindre antibiotika og driver bedre enn noe annet land i verden. Men det betyr ikke at norsk sjømat kan vokse videre uten hindringer.
I disse dager legger partiene frem forslag til partiprogram. Det viser økt ambisjonsnivå, men også økt risiko for oppdrettsnæringen.
Sjømat er råvarenæring med lite eksponering mot hjemmemarkedet. Men nettopp hjemmemarkedet er der sjømatnæringen reguleres. I første halvår av 2020 var 20 prosent av lakseeksporten bearbeidet i Norge. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at det er for lite, og vil ha mer aktivitet og bearbeiding i Norge. Ap vil doble verdiskapningen fra havbruk innen 2030, men vil samtidig ha norskprodusert bærekraftig fôr og at alle fremtidige oppdrettstillatelser blir tidsbegrensede.
Senterpartiet, Ap og Høyre vil sette av nye arealer til oppdrett. Samtidig krever de at lokalsamfunnene i større grad får ta del i verdiskapningen. SV går inn for å utrede grunnrentebeskatning på alle naturressurser. Ap vil at kommunene skal ha «stabile og forutsigbare inntekter», uten at det er nærmere spesifisert.
Høyre og Arbeiderpartiet har snakket med Witzøe, og går begge inn for å lage en egen konsesjonsordning for havbasert oppdrett. SV og MDG har ikke snakket med Witzøe, for å si det sånn. SVs vil stille krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å få tillatelse til ny eller økt produksjon, og trekke tilbake alle tillatelser der miljøkravene brytes.
Ap, Høyre og Frp er de mest vekstpositive partiene, mens Venstre, MDG og SV er mer kritiske. Spørsmålet er hva som skjer når man får en regjering med Høyre og Venstre, eller med Ap og MDG. Styrkeforholdet mellom partiene kan bli like viktig som hvilken regjering Norge får etter valget i 2021, særlig med mindretallsregjering.
Partiprogrammene er nå på høring, og mye kan skje før de endelig vedtas. Dessuten viser erfaringen at den politiske virkeligheten fort løper fra programmene. Likevel betyr det noe hvordan Norge skal styres de neste fire årene.
Den største risikoen for sjømatnæringen er dersom næringen selv mister eierskapet til sine egne rammevilkår og egen situasjonsbeskrivelse. Nå er det de som sitter lengst fra næringen som sitter tettest på politikkutviklingen. Det er viktig for sjømatnæringen selv og for Norge at næringen er konstruktiv, aktiv og veileder politikerne i de mange vanskelige valgene som skal tas.
