– Det som er vanskelig å forholde seg til er at vi trodde vi skulle få et forutsigbart system basert på kunnskap

Nyheter
981

Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett tvinges til å redusere biomasse, til tross for rekordlave lusetall de siste årene.

Fra et rom i andre etasje i en bygård på Fugleskjærkaia i Florø samdriftes tre lokaliteter for duoen Marø Havbruk og E. Karstensen Fiskeoppdrett. Ni flatskjermer gir oppdretterne utmerket visuell oversikt over livet i merdene.

– 15,8 grader på 11 meter. Vi har to bøyer (Akvasensor – red. anm.) som måler temperatur, strøm, oksygen og salinitet, forklarer Elin Tveit Sveen.

Alt er laks. Her kan en med en rekke undervannskamera følge laksens adferd, samt måle antall fisk og snittvekt, biomassse per fisk per merd.

Laser
Noe av dette arbeidet gjøres med Stingerays velkjente lasernoder.

Nils Tore Karstensen forteller om strategien for lusebekjempelse. Foto: Trine Forsland

– Det er kameraene på laserene. De driver og tester ut litt med biomassemålinger nå, sier Nils Tore Karstensen til iLaks.

– Vi har 21 lasere som er i funksjon, så når de får det opp å gå, blir det utrolig snaut å kunne ha den tilleggstjenesten i hver laser siden de står utplassert i hver merd, sier Elin Tveit Sveen.

Et og annet laserskudd fyres av. Men ikke særlig ofte.

– Da har laseren identifisert det som den mener er lus. Og da skyter den. Da har den også tatt bilde av den, sier Tveit Sveen, og legger til: – Det er veldig lite lus.

Aldri vært avluset
– Vi har hatt veldig god kontroll lenge nå, sier Øyvind Magnus Mjønerud, IK-HMS ansvarlig for både E. Karstensen Fiskeoppdrett og Marø Havbruk.

– På Grunnsøya hadde vi første utsett på våren 2018. Vi er ferdig med utsett nummer to på den lokaliteten. Den har aldri vært avluset på noe annet vis enn laser og leppefisk, ikke noe lusefôr, ikke thermolicer, ikke noe medikamentell avlusing. Kun laser og leppefisk. Vi har ikke hatt noen avlusninger på noen av våre lokaliteter i brønnbåt siden januar 2019.

– Det er ikke mange skudd du ser. Laserne har jo bare blitt bedre og bedre. Fra de første vi fikk til idag har det vært en enorm utvikling, sier Mjønerud.

– Vi har sett at etter vi begynte å styre laserne selv har vi sett at det var veldig viktig. Den siste generasjon laser er mye bedre enn den den første vi fikk levert i 2015.

Les også: En samlet havbruksnæring på Vestlandet stevner staten

Marø og Karstensen sitt fôringsrom er i andre etasje i dette forretningsbygget som også blant annet huser Godfisken og Norwell.

Tradisjonelt sett har Stingray, som leverer lasernodene, styrt verktøyet fra selskapets lokaler i Groruddalen i Oslo.

Fordel
– De har flere lasere de skal passe på enn oss, og så har vi fordelen med at vi har kameraene vi har når en skal plassere laseren, sier Mjønerud.

Med 21 lasernoder er Marø og Karstensen storkunde for Stingray.

– I forhold til antall produsert fisk tror jeg vi er blant de større. Vi har vært med som en av de første, sier Tveit Sveen.

Foruten laser bruker de også villfanget leppefisk til avlusningen. 

– I sommer har vi tatt imot berggylt, bergnebb og grønngylt. Men hadde vi kunne valgt, ville vi valgt berggylt, som er klart mest effektive – året rundt, sier hun videre.

Oppdretterne betaler minstepris på 33 kroner per berggylt de kjøper. Fisket startet 17. juli.

– Myndighetene har strammet inn på reguleringer og fisket har startet lengre ut på sommeren for å være sikre på at fisken får gyte seg ferdig, fortsetter Tveit Sveen. – Dette er nok bra for leppefisken og det har vært et veldig bra fiske så langt i sommar.

Eget fôr
– Vi ser vi har veldig god effekt på lusetallene, sier Mjønerud.

– Det er så lite lus at vi må mate leppefisken. Vi kjøper skreddersydd fôr fra fôrprodusentene. Vi setter ut eget fôr, poser med fôr i merdene, til leppefisken.

Marø og Karstensen har holdt seg godt under myndighetens lovvpålagte krav om 0,5 voksen hunlus per fisk – og dessuten i lange perioder under 0,1 voksen hunnlus per fisk, som er grensen for unntaksvekst i trafikklys-systemet.

– Vi har tre lokaliteter; Grunnsøya, Langeråa, Marøytåa ved Svanøy i sør. For Grunnsøya; vi har aldri brutt lusegrensen på 0,5 på denne lokaliteten. I tre år har vi holdt oss under 0,1. For 2020 ligger vi også godt an, sier Mjønerud.

– Det er ikke klimatiske forhold, som ekstra mye ferskvann, som har spilt inn som forklaring på de lave lusenivåene?

– Det har ikke påvirket, sier Karstensen bestemt. – Langeråa og Grunnsøya. Det er så langt ute. Det er 33 promille (salinitet – red. anm.) hele året, sier han.

Lys i merdene
– Det er andre anlegg i fjorden som har behandlet i denne perioden, så vi tror det er de tiltakene vi har som har satt i verk de siste årene som gjort det, sier Tveit Sveen.

– Vi har hatt lys på i merdene hele sommeren. Det holder fisken dypere, under lusen som ligger på de øverste metrene, sier Mjønerud.

– Vi har brukt utrolig mye energi og ressurser og investert mye i laser og rensefisk for å kontrollere dette, sier Tveit Sveen.

– Så det føles urettferdig?

– Klart det, sier Karstensen. – Veldig urettferdig.

Tveit Sveen viser så til en artikkel i siste utgave av lokalavisen Firda: – Fiskerne sier at fisket i Nausta, det er veldig gode forhold i Nausta som ligger innenfor oss. Fisken har veldig lite lus, det er god oppgang av sjøørret. 

– At vi må straffes, føles ikke godt.

Rammer hardt
Et slikt nedtrekk, midt i den beste tilvekstperioden i sjøen, rammer hardt. Det gir også andre ringvirkninger.

– Vi er medeiere i Slakteriet her inne i Florø. Slakteriet får nesten all sin slaktefisk her fra PO4, så de får mindre aktivitet, sier Tveit Sveen.

– Det som er vanskelig å forholde seg til er at vi trodde vi skulle få et forutsigbart system basert på kunnskap. Vi føler ikke at forutsigbarheten er slik den burde være, når en har gjort de tiltakene vi bør og mener at vi ikke har påvirket villaksen negativt i vårt område og likevel skal få en straff, sier hun.

– En del av kunnskapsgrunnlaget som har bestemt trafikklysene, der har en fått andre forskningsresultat som sier noe annet. Vi har forskningsresultat som viser at smolten går tidligere ut av flere av elvene på Vestlandet. Det er kameraovervåking som viser at det mer tilbakevandring av laks enn antatt. Det er er mer oppgang av sjøørret. Altså tilstanden er bedre enn hva en kan ha fått inntrykk av. Og den er annereledes enn hva trafikklysfargen er satt på.

– Vi mener vi burde hatt en annen farge enn rødt, sier Mjønerud.

– Tanken bak å lage et system hvor en setter farge på trafikklys basert på kunnskap synes jeg er god, men kunnskapen du putter inn må du kunne stole på er riktig. Og hvis du ikke har god nok kunnskap vurdert, for eksempel forslaget fra PO4 hvor en, istedenfor å ta et nedtrekk på seks prosent på høsten, kan en heller ta et nedtrekk på våren med 12 prosent og så ta det opp igjen 1. august. For det er tross alt på våren smolten vandrer ut, og det er viktig ha så gode forhold som mulig for villaksen. Og det er og på vår og sommer den store laksen kommer inn fjorden og inn i elven. Nå på høsten; det har jo null effekt, og da blir det enda mer uforståelig. Og det føles enda mer urettferdig og feil, understreker Tveit Sveen.

– Vi kan ikke akseptere å få våre verdier redusert på grunn av det. Dessverre har det blitt som det har blitt nå, men det føles som en ikke har noe valg.