Det skal god rygg til å bære gode tider

Kommentarer
1013

Kostnadene for å leie en halvt nedsenkbar oljerigg var kommet godt over 600.000 dollar per dag. Rater til supplyskip og ankerhåndteringsfartøy gikk gjennom taket. Skyhøye oljepriser ga en nærmest ubegrenset investeringsvilje.

Det skal god rygg til å bære gode tider.

Sannsynlig?
Det så styret i Statoil. Slik kunne de ikke ha det, i hvertfall ikke i et noe usannsynlig scenario om oljeprisen skulle falle vesentlig tilbake. De begynte å kutte kostnader.

I grevens tid.

Statoil fikk løpt i gang sitt omfattende program for kostnadsreduksjon i god tid før sommeren 2014. Før oljeprisen kollapset.

Illustrasjon: Fearnley’s, Fred. Olsen Energy

50 prosents økning
Det er denne raskt inflaterende kostnadssiden i gode tider Marine Harvest har sett – og vil gjøre noe med.

For et drøyt tiår siden kunne norske oppdrettere produsere laks for 20 kroner kiloet. I år er produksjonskostnaden for sløyd og pakket hel laks nærmere 30 kroner. 50 prosent opp.

Det er brutalt.

Det er mange årsaker til dette. Mye kommer fra økte fôrpriser, en del fra avlusning, sykdom og andre biologiske utfordringer. Men en del kommer også fra uvaner en har dradd på seg i gode tider. Kostnadskontrollen er ikke like tøff når lakseprisen ligger nord for 40 kroner sammenlignet med en pris på break-even-nivå.

En sparer fordi en kan, ikke fordi en må. En kutter ikke kostnader av nød.

Nå er det ikke mer enn tre år siden lakseprisen akkurat var høy nok til å dekke driftskostnadene. Det var nok en påminnelse og varsellampe for selskapet. Marine Harvest har etter det vært offensive i sine planer om å barbere kostnadene.

Vertikal integrasjon
Først ut var tankene om egen fôrfabrikk. Først som en trussel, en papirfabrikk, uten nevneverdig effekt på priser eller marginer til fôrleverandørene. Deretter en fullblods egen fiskefôrfabrikk. Den første ble åpnet i Bjugn sommeren 2014. Nå er den neste vedtatt bygget i Skottland.

Nylig kom neste trekk. På samme måter som oljeselskapene er blitt belemret viltvoksende riggrater, viser særlig brønnbåtrederienes resultater at fraktratene skummer fløte av laksemarkedet. Derfor kom Marine Harvests utspill om å etablere eget rederi for brønnbåter, arbeidsbåter og fôrbåter. De kunne ikke lengre ukritisk sponse rederier – uten å samtidig registrere hva dette koster for egen laks.

Oljeprisen er kuttet med to tredjedeler siden sommeren 2014. Statoil tjener fortsatt penger, takket være massive kostnadskutt.

Med laksepriser over 50 kroner kiloet fremstår et priskrakk her som usannsynlig. Men det er ikke bare hensynet til aksjonærenes utbytter som gjør at Marine Harvest gjennom vertikal integrasjon vil kutte egne kostnader. De vil være rustet for det uventede.