– Det setter tusenvis av norske arbeidsplasser i fare

Utstyrsleverandøren Selstad uttrykker sterk bekymring for den foreslåtte grunnrenteskatten.

Måløyselskapet har sendt inn sitt høringssvar idag, mandag 2. januar, og her fremgår det at Selstad frykter at Norges innovasjonskraft i oppdrett kan trues som følge av den særnorske grunnrenteskatten.

Høringssvaret er gjengitt i sin helhet under:

Selstad er en internasjonal leverandør av kompetanse og utstyr til havbaserte næringer, og med hovedtyngden av vår aktivitet i det hjemlige norske markedet, ser vi med sterk bekymring på forslaget om innføring av grunnrenteskatt slik det foreligger. Siden oppstarten for norsk havbruk har Selstad vært en bidragsyter i et konstruktivt samarbeid mellom oppdrettere, leverandører, forskningsmiljø og myndigheter, hvilket har sikret Norge en ledende posisjon i en global næring. Forutsigbare rammebetingelser og en fornuftig skattebelastning har sikret de norske aktørene evne og vilje til å foreta langsiktige, innovative og bærekraftige beslutninger til fordel for Norge som sjømatnasjon og med hensyn til næringens globale miljøavtrykk.

Slik forslaget om grunnrenteskatt nå foreligger er vår klare oppfatning at Regjeringen rokker ved norsk sjømatnæring sin globale posisjon, og at man med det setter tusenvis av norske arbeidsplasser i fare. Således er forslaget like overraskende som det er skuffende i lys av Regjeringen sitt løfte i Hurdalsplattformen om «å ivareta de distriktspolitiske målsettingene i fiskerilovgivningen om arbeidsplasser og bosettingen i kystsamfunn.» Samtidig er vi bekymret for langtidseffektene som en slik økt skattebelastning vil ha på havbruksnæringens evne til å i tilstrekkelig grad ivareta miljøperspektivet i fremtidige avgjørelser knyttet til investeringer og drift.

Skattebelastning og innovasjonsevne
Havbruksnæringens bidrag til Norge i form av skatteinntekter har vært, og er, betydelige. Ved å stille sjøareal tilgjengelig for risikovillige næringsutviklere i distriktene har norske myndigheter i en årrekke sikret fellesskapet enorme inntekter. En samlet norsk sjømatnæring sitt systematiske markedsarbeid internasjonalt har forsterket dette inntektsgrunnlaget.

Videre har det faglige samarbeidet mellom oppdrettere og leverandører bidratt til utvikling av innovative produkter og tjenester, som vil bidra til å sikre varige skatteinntekter for Norge gjennom bærekraftig havbruk. En grunnleggende forutsetning for at denne innovasjonskraften vedvarer er at aktørene i verdikjeden har økonomisk evne til å foreta slike investeringer. Gjennom våre aktiviteter i andre internasjonale markeder ser Selstad stadig tilfeller av aktører som velger kortsiktige løsninger på grunn av manglende evne og/eller incentiver til å investere i samfunnsøkonomiske bærekraftige løsninger. Slik skatteforslaget nå foreligger vil færre norske oppdrettere i fremtiden evne å allokere ressurser til innovative løsninger. Økt forekomst av sub-optimale løsninger vil svekke Norges konkurransekraft og samtidig øke miljøavtrykket fra globalt havbruk. Selv om vårt primære standpunkt er at forslaget slik det foreligger bør avvises, vil vi understreke at dersom en grunnrenteskatt skulle bli innført, så er det avgjørende å sikre at investeringer i form av kjøp av nytt utstyr og servicetjenester gjøres fradragsberettiget. Vi mener norske myndigheter har et ansvar for å bidra til at norske oppdrettere også i fremtiden har incentiver til å velge trygt og bærekraftig utstyr og tjenester av høy kvalitet, som den norske leverandørindustrien har utviklet over flere tiår, og som samtidig bidrar til å sikre norske arbeidsplasser.

Samspill mellom store og små
Selstad har de seneste årene brukt store ressurser på å investere i kapasitet og kompetanse innen forskning, utvikling og bærekraft. Den samme innovasjonsviljen opplever vi i aller høyeste grad også hos oppdretterne. Det er for oss viktig å understreke at både større og mindre aktører bidrar i det vi opplever som et konstruktivt samspill med formål å sikre en bærekraftig norsk havbruksnæring. Konsolideringen i markedet har på mange områder vært nødvendig for å blant annet sikre tilstrekkelig produksjon- og utviklingskapasitet, og vi frykter blant annet følgene av forslaget hvor Regjeringen straffer større oppdrettere på en måte som gjør at de i mindre grad vil være i stand til å videreutvikle fagmiljøene de har bygget opp.

Forutsigbarhet og rekruttering
Gjennom konstruktivt samarbeid mellom oppdrettere, leverandører og utdanningsinstitusjoner har norsk havbruksnæring utviklet verdensledende kompetanse innen blant annet teknologi, biologi, drift og markedsutvikling. Selstad har et nært samarbeid med både ledende norske universiteter og lokale videregående skoler, og i samarbeid med større og mindre oppdrettere har vi også bidratt til å legge til rette for nye utdanningsprogram. I distriktene er det en tøff kamp om søkerne mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Skal studentene velge program som direkte eller indirekte er knyttet til havbruk, må de være trygge på at det ligger en reell jobbmulighet i enden av utdanningsløpet. Denne forutsigbarheten har unge hatt de siste ti årene, og resultatet av det er at dyktige studenter har valgt havbruk og ved endt studieløp løftet norsk oppdrett til et nytt nivå.

Vi merker allerede følgene av Regjeringens forslag om grunnrenteskatt og er overbevist om at usikkerheten i markedet raskt også vil vises igjen på søkertallene til havbruksrelaterte utdanninger. Med det vil vi være inne i en negativ spiral, som både på kort og lang sikt vil dempe veksten i norsk sjømatnæring. Flere av de nevnte utdanningsinstitusjonene er lokalisert i distriktene, og som et selskap som i stor grad har sin aktivitet utenfor urbane strøk, så ser Selstad med bekymring på de demografiske følgene i distriktene ved innføring av Regjeringens forslag.

Distriktenes tap
Selstad har i dag rundt 200 ansatte i Norge, hvorav mer enn 150 av disse jobber ved avdelinger i kystkommuner med færre enn 15.000 innbyggere. Hovedkontoret har snart 70 år vært lokalisert i Måløy, en dynamisk kystby i Vestland med cirka 5.000 innbyggere, hvor rundt 100 av innbyggerne til daglig jobber hos oss. Det gjør Selstad til den største private arbeidsplassen i Måløy. I et kystsamfunn som daglig kjemper mot urbaniseringskreftene er havbruksnæringen som helt avgjørende for utviklingen i vårt distrikt. Det samme opplever vi ved våre øvrige havbruksavdelinger i Hardanger, Solund, Lofoten, Senja og Sørreisa. Oppdretterne er flinke til å se de langsiktige fordelene av å ha stabile leverandører i distriktene de opererer i. Det gir oss forutsigbarhet nok til å foreta langsiktige investeringer som både trygger arbeidsplasser i distriktene så vel som at det bidrar til å utvikle den norske havbruksnæringen i en bærekraftig retning.

Svekkes investeringsevnen til oppdretterne, som en følge av den foreslåtte økte skattebelastningen, vil det få direkte følger for vår evne til å både sikre lokale arbeidsplasser, samt gjøre investeringer som igjen kommer våre lokale underleverandører til gode. Regjeringen har ytret klare distriktspolitiske ambisjoner og i Hurdalsplattformen heter det at «det skal innføres en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer». Som distriktsarbeidsplass stiller vi oss sålede svært undrende til at Regjeringen ikke synes å stille de samme utredningskravene ved innføring av nye skatter.

Naturgitte forutsetninger gir intet varig konkurransefortrinn
Som det påpekes i høringsnotatet til Regjeringen har Norge svært gode naturgitte forutsetninger for oppdrett av laks. Vi mener imidlertid at Regjeringen, med forslaget slik det foreligger, undervurderer de samme forutsetningene i andre deler av verden. Selstadkonsernet har selskaper i flere markeder hvor det også er svært gode naturgitte forhold for produksjon av laks i sjø. Her står i stor grad også kapasitet uutnyttet, blant annet som en følge av at nødvendig tilhørende infrastruktur foreløpig ikke er på samme nivå som i Norge. Vi ser imidlertid en gradvis styrking av infrastrukturen i disse markedene – et arbeid både Selstad og andre norske leverandører bidrar til. Samtidig er det et faktum at flere av de største norske oppdretterne allerede etablert i disse markedene. Med en ytterligere skattebelastning på deres aktiviteter i Norge, ser vi det som svært sannsynlig at en større andel av deres fremtidige investeringer vil skje utenfor Norge. For oss, som leverandør av både produkter og tjenester er nærhet til kundene avgjørende, og det vil dermed også innebære at en større andel av våre investeringer vil foretas utenfor landegrensene.

At Regjeringen synes å neglisjere følgene av at norske oppdrettere velger å flytte ut sin aktivitet synes vi er sterkt beklagelig. «Hvis et selskap flytter til utlandet eller på land for å drive virksomhet der i stedet, kan en annen aktør komme inn og ta i bruk de samme stedbundne faktorene,» heter det i høringsnotatet. Vi mener at norske oppdrettere over tid har vist god evne til å utnytte ressursene de til har til rådighet på en balansert måte som gagner norske interesser og verdenssamfunnets behov. Vi ser dermed ingen fordeler ved å miste verdensledende oppdrettere og kompetansen de har opparbeidet seg over flere tiår til konkurrerende markeder.

Oppsummering
Som en familiebedrift i leverandørleddet av havbruksnæringen synes vi at det er beklagelig at Regjeringen med forslaget om grunnrenteskatt initierer nok en interessekonflikt mellom distriktene og sentrale strøk. Vi registrerer at verden ser annerledes ut fra Oslo enn her på kysten, og fra våre utgangspunkt i flere levende kystsamfunn reagerer vi kraftig på Regjeringens fremstilling av at havbruk som en næring som først og fremst gagner noen få og store aktører. Vi er mange som daglig ser de positive følgene av oppdretternes aktivitet i våre samfunn, og at Regjeringen i verdens ledende havbruksnasjon bidrar til en polariserende debatt er i seg selv beklagelig. I alle tilfeller er havbruksnæringen, som alle andre næringer, avhengige av forutsigbare rammebetingelser for å sikre bærekraftig vekst. Og prosessen knyttet til mulig innføring av grunnrenteskatt på havbruk preges av alt annet enn forutsigbarhet.

Havbruksnæringen har over mange år, og i stadig større grad, bidratt til utviklingen av Norge, blant annet gjennom skattesystemet. Skal man imidlertid sørge for at dette ikke går på bekostning av verdikjedens evne til å generere varige skatteinntekter for Norge, må skattesystemet utvikles gjennom et tverrpolitisk samarbeid hvor også næringen og andre interessegrupper involveres i større grad enn hva som har vært tilfelle i denne prosessen. I en tid hvor også havbruksnæringen rammes av usikkerhet rundt blant annet tilgang og kostnader knyttet til råvarer, energi og marked, er vi avhengige av at norske myndigheter bidrar med nødvendig stabilitet.

Vi mener Norge har potensiale til styrke sin ledende posisjon som havbruksnasjon dersom grunnlaget som er lagt over flere ti år forvaltes riktig. Kalde, klare farvann vil imidlertid aldri være nok alene, og vi er avhengige av et skattesystem som sikrer norske oppdrettere evne og incentiver til å fortsette å investere i kompetanse og bærekraftig teknologi av høy kvalitet.