Det ringes i bjella for ett år på sjøen med «Ronja Herøy»

Tar tid å bli kjent med båten.

Brønnbåten har lagt til kai i Sandnessjøen, og etter vel 25 timers arbeid med nedvasking av båten er mannskapet straks klar til å sette kursen videre. Den siste uka har de vært nord for Harstad, på én av de mange oppdragene for Mowi. Det er full aktivitet med avlusing i region nord.

I disse dager er det ett år siden «Ronja Herøy» , en av landets største brønnbåter, ble satt i drift. Med sine 92,6 meter er dette den største brønnbåten Sølvtrans har i drift i Norge. Det har bare én større, men den går på andre siden av kloden, i Tasmania.

Styrmann Martin Henriksen kommer fra oppdretts- og kystbyen Rørvik, og det var han som førte båten på dens første oppdrag for ett år siden. Det har vært et svært så innholdsrikt år, forteller han.

– Det har vært et veldig spennende år, og til dels krevende. Men sånn er det med helt nye og store båter, det er veldig mye innkjøring og læring det første året. Det dukker stadig opp nye ting.

– I oppstartsfasen kjørte vi for det meste slaktefisk inn til Herøy, mest for å bli bedre kjent med båten. Så det har vært mange turer til anlegg her på Helgeland, sier Henriksen.

– Det er en stor båt med masse utstyr. Ingen var kjent akkurat med denne måten, og det tar tid å bli godt kjent. Vi har tatt en dag av gangen, og løst det meste underveis. Nå begynner båt, mannskap og utstyr å bli samkjørt godt, smiler styrmannen sammen med båtens kaptein Kim Roger Ingebrigtsen.

Overveldende
Kapteinen fra Reine i Lofoten mønstret på noen måneder senere enn styrmannen, og ble med i Sølvtrans etter oppkjøpet av Dess Aquaculture. Med fartstid fra en lang rekke fartøy, som trål, snurrevad, redningsskøyta, hurtigbåt og offshore fartøy..

– Det var litt overveldende til å begynne med, innrømmer han.

– Mye nytt å sette seg inn i. Den største utfordringen var størrelsen på båten, i forhold til de på 3.000 kubikk og nedover. Med mye areal blir det mye vindfang. Selv om vi laster, stikker vi bra mye opp. Avhengig av vindretning blir det tøft når vinden kommer over 10 sekundmeter, sier kapteinen.

Og med mye vind langs kysten i nord, kan det hende de må ligge og vente ei stund, men det er svært sjelden de må avbryte.

– Kommunikasjonen med dem på merdkanten er tett og god. Det skal ikke være noen tvil før de går inn til anlegget. Med ei vekt på 14.000 tonn, er det ikke bare bare å stoppe en prosess, sier Ingebrigtsen.

– På Helgeland er det jo en del lokaliteter det er trangt å komme til. Særlig rundt Herøy kan det på vinteren være røft å legge til slakteriet, forteller Ingebrigtsen.

– Det spennende er jo at den er veldig teknologisk utstyrt. Komplett og kompleks båt. Mannskapet som jobber her, kommer til å bli dyktig på mye forskjellig. Alle må gjøre litt av alt, og bidra der det er nødvendig. Så lenge vi på brua kan, deltar vi gjerne i det som skjer på dekk, forteller styrmann og kaptein.

Største system på dekk
På dekk står det som er FLS sitt største avlusingssystem, med sine fire moduler og to linjer. Matroslærling Jan-Henrik Larsen Hübner har hatt mer enn nok å henge fingrene i under nedvasking av dekket.

Erfaringene med årets våravlusing er veldig gode, forteller kaptein Ingebrigtsen.

– Her kan det mye fisk gjennom på én dag. På det meste har vi vel tatt 400 tonn på kombibehandling i en last. Med slaktefisk kan det bli litt mer, sier han.

– Dette systemet er veldig skånsomt for fisken. Vi har brukt fra 0,5 til 0,9 bar spyletrykk, og tilbakemeldingene fra oppdretterne er at effekten har vært veldig god, sier Ingebrigtsen.

Variasjon er viktig
«Ronja Herøy» er designet av Salt Ship Design og bygget ved Sefine Shipyard i Tyrkia. Brønnkapasiteten er på 6.000 kubikk, fordelt på fire brønner. De forteller at de på det meste har hentet 820 tonn laks på én last.

Etter å ha seilt fra Harstad, er de nå på tur sørover til Flatanger og Jøa for enda mer avlusing.

– Her opplever vi en fin hverdag. Får seilt og sett mye av kysten, og alle de ulike lokalitetene. Det er gode utfordringer langs hele leia, sier Kim Roger Ingebrigtsen. De på brua er skjønt enige om hva som gjør jobben så bra.

– Variasjon sier de to samstemt. Blir for lei av alt hvis en holder på med det samme. Til høsten og vinteren blir det mye slaktefisk, men nå er det sesong for lusa. Smolt er vi vel ikke beregnet til, selv om noen gjerne skulle brukt oss. Vi kunne jo lett fylt et helt anlegg, ler de to.