Buskerud Papirfabrikk, Union & Co., Tofte Industrier, Drammen Papermill, Drammenselvens Papirfabrikker, Forenede Papirfabrikker, Fossum, Norwegian Papermill.
I 1955 ble det drevet intet mindre enn 33 treforedlingsbedrifter langs Drammensvassdraget. I tillegg kom virksomheter i andre deler av landet.
Konkurransen var beinhard. Næringen var preget av overetablering. Snart begynte flere av fabrikkene å tape penger. Det var for mange om beinet.
Sanering
Tresliperi og papirindustri var kapitalintensiv, kraftkrevende og svært forurensende. Klor, brukt som blekningsmiddel, utryddet effektivt laksen fra Drammenselva.
Løsningen for papirfabrikkene ble konsolidering og sanering av produksjonskapasitet. Smertefullt, men nødvendige ofre. De ble færre og større. Konsolideringen av papirfabrikkene skjøt fart utover 70- og 80-tallet. Omstilling og effektivisering var to stikkord. Maskiner erstattet arbeiderne.
Papirløst
Utover 90-tallet meldte en ny utfordring seg på etterspørselssiden: Det papirløse samfunn. Internett erstattet gradvis behovet for avispapir. Utviklingen til nettaviser har skutt fart. Mens papiravisene distribuerer gårsdagens nyheter, og samtidig belemres med kostnader til trykking og distribusjon, konkurrerer nettavisene på fart og aktualitet – ja, på nyheter.
Idag er det kun én avispapirfabrikk igjen i Norge. Den ligger ikke ved Drammen, men i Skogn i Nord-Trøndelag.
Hva så med avisene?
De er visstnok i krise. I hvertfall kan det se slik ut om en åpner en papiravis, som i stadig mindre grad får solgt sine annonseflater og abonnement.
Hvilken krise?
Men noen krise er det ikke. Nyhetsinteressen og -tilbudet er er upåklagelig.
I 2015 må en tilbake til mellomkrigstiden for å finne flere aviser i Norge. Det bør være unødvendig å legge til at mange av dem sliter med lønnsomheten. Bare innen fiskeri- og havbruksnæringen er det idag to papiraviser og fem nettaviser. Det er rikelig.
I pressen har det ikke vært så mange nedleggelser foreløpig. Det sørger Staten for – ved å gi kunstig åndedrett til deler av bransjen. Ikke til alle. Blant forutsetningene for subsidier er det at en skal utgi en papiravis, samt ta betalt for abonnementene, enten det er på nett eller papir. Den norske stat betaler godt over 300 millioner kroner i pressestøtte årlig for å holde liv i en lang rekke aviser.
Rikholdig
Den rikholdige avisfloraen tar neppe skade av innstramminger. Reduksjoner i subsidiebudsjettet ligger i kortene. Tyngdeloven gjelder her også. Snart er papiravisene historie. Med gevinster for både klima og lesere.
Og hva med Drammenselva?
Laksen er kommet tilbake. I 2013 var Drammenselva på niendeplass av landets vassdrag etter oppfisket laks (8,4 tonn laks med en gjennomsnittsstørrelse på 4,9 kilo).
For ordens skyld, iLaks mottar ikke pressestøtte.
