– Det kan ikke være slik at vi ikke får lov å gjøre det fordi det er for bra

Han har tre landbaserte anlegg under planlegging, for totalt 90.000 tonn laks. Men Geir Nordahl-Pedersen har så langt ikke fått gjennomslag for sitt konsept hos norske myndigheter.

På øyen Losna, i Solund kommune i ytre Sogn, har Nordahl-Pedersen kjøpt en større eiendom privat. Her vil han etablere flytende lukkede merder inne i et over 400 meter langt fjellbasseng. Losna Seafood ble etablert i 2016, og fikk konsesjon våren 2020.

– Og den har gått sin rundgang, men er foreløpig ute av spill. Den ligger til behandling hos fiskeriministeren as we speak, sier Nordahl-Pedersen til iLaks.

– Det er innenfor alle festtaler, og det kan du sitere meg på, sier Geir Nordahl-Pedersen.

– Da vi laget planer om landbasert oppdrettsanlegg, hadde vi utgangspunkt i fiskehelse, vannkvalitet, lus, rømming, fôrrester, økonomi, rensefiskprbobelematikk, miljøgifter, sulting og håndtering. Det er klart når vi snakker om bærekraft, økonomi og strømforbruk, kan vi drifte et gjennomstrømningsanlegg i ti år sammenlignet med det strømforbruket de andre har på ett år på samme mengde fisk.

Basseng
– Det vi gjør, er at vi går på land og lager oss et basseng som ligger under havnivå. Og grunnen til at vi gjør det, er at vi da får en pumpekostnad som er minimal, fortsetter han.

– Vi henter vann fra 75 meter, renser det i et filter, og så blir det ført inn i bassenget. Den eneste pumpingen vi har er fra bassenget og opp i merdene. Og der bruker vi en overhøyde. Så renner det ut i sjøen igjen i den rennen vi har etablert der. Hele anlegget, absolutt alt, er i PE-plast og duk. Det betyr et reint basseng for all fremtid. Alle materialer vi bruker er resirkulerbare, understreker han.

De vil også samle opp slam fra merdene, og behandle dette lokalt.

– Det er ikke tidevannsdrevet, understreker Trond Haugland, Nordahl-Pedersens forretningspartner og daglig leder i Averøy Seafood og Øygarden Seafood.

– Hele prinsippet er vann inn, vann ut. Vi har en veldig stor vannvei inn, sier Nordahl-Pedersen. – Vi fikk en konsesjon på 28.600 tonn, fra Vestland fylkeskommune, og den står vi ved at den gjelder ennå. Så det er liksom utgangspunktet vårt.

Planlegging
De er kommet langt i planleggingen av anlegget på Losna, som vil danne en mal for oppfølgerne på Averøy og i Øygarden. De har allerede snakket med leverandørbedrifter som Uponor og Framo om henholdsvis rør og pumper.

– Averøy og Øygarden blir identisk, men det er lagt på vent, sier Haugland.

Slik anlegget er tiltenkt kunne det imiderltid like gjerne vært i lukkede anlegg i sjø.

– Vi har tatt høyde for anlegg i sjø og. Vi har en patent som gjør at det blir enda mer interessant. Vi har modellert strømforholdene i hele Sognefjorden, det tok tre dager i en stormaskin i Holland. Vi så på fordeling av hovedstrømmer og fordeling av nitrogen og så videre, sier Nordahl-Pedersen.

Han utelukker utelukker ikke at de vil søke utviklingskonsesjoner, men satser primært på land.

Patent
– Så har vi fått patent. Det er tre vannreservoir: sjø, basseng og et flytende anlegg. Og det har vi fått nå i 40 land. Seinest i forrige uke fikk jeg papirene på patentet i statene. Vi har har hele EU og selvfølgelig Norge.

– Og så har vi hatt en diskusjon hva er på land, sier han, og går til kjernen av det Fiskeridirektoratet og -departementet fokuserer på.

Han viser da til at andre landbaserte oppdrettsanlegg, som for eksempel Bulandet og Andfjord, har lignende konsepter.

– Det er ikke likebehandling. Hvis en skulle legge anlegget i tanker på land måtte vi ha 30 kilometer med PE-rør i et rørsystem med pumper. Det ville fordyre prosjektet vårt med 700 millioner bare i PE-rør – før du kommer på graving. Det koster enormt mye å sette det ned. Du skal ha folk til å sveise det og dra det ut. Du skal ha en vannlogistikk. Og vannlogstikk er dyrt. Men en tunnel eller ett rør – det er ikke dyrt.

– Jeg har lært at å bygge noe som er billig, og samtidig like bra eller bedre, da vinner du. Det skal driftes og. Et sånt stort anlegg er billigere enn flere små.

Sjekk ut iLaks’ nye industrirapport om landbaserte oppdrettsanlegg HER

Tidevann
Han er uenig i påstander om at anlegget utnytter tidevannet.

– Det er hydrostatisk trykk vi bruker, ikke tidevann, understreker han med adresse til Fiskeridirektoratet. – Vi utnytter trykket fra den høyden vi henter vannet fra, ikke tidevann.

– Merdene lager vi i duk – og det er billig. Vi produserer strømmessig like billig som de gjør med et luseskjørt. Skal vi konkurrere, må vi gjøre det på best mulige vilkår. Det kan ikke være slik at vi ikke får lov å gjøre det fordi det er for bra – og så kan vi gjøre det i utlandet. Det blir for dumt.

– Det er et langt lerret, men vi gir ikke opp, sier Haugland.

– Å bore et hull er ikke dyrt. Det er logistikk av vann – inn og ut, sier Nordahl-Pedersen. – Vi flytter 13.000 kubikk i minuttet. Men vi gjør det billig. Minimal løftehøyde.

– Vi kan bygge dette for en milliard, istedenfor 7-8. Det er jo staten som til syvende og sist vil tjene på det med skatteinntekter, mener han.

– Men nå har du kjempet med staten og direktoratet i flere år. Du kunne jo bare hoppet bukk over det og startet i Skottland eller Island eller Sverige eller andre steder?

– For å si det sånn, hadde jeg visst alt vi vet nå, så hadde vi selvfølgelig gjort det.

– Er det noen land som er mer interessante enn andre?

– Vi har jo selvfølgelig hatt noen diskusjoner, sier han, og bevilger seg en kort tenkepause.

– Men jeg er jo litt patriot. Jeg liker å gjøre ting her. På leverandørsiden har jeg alltid fått best hjelp av de som er nærme, ikke de som er langt unna. Vi har kun lokale leverandører på utstyret vårt etc. Vi ønsker å være i Norge. Men det er klart at dersom vi ikke får lov å være i Norge, og vi har brukt så mye penger og ressurser, så dukker det opp et annet sted.

Rettslig
Børsnoterte Andfjord skal til sammenligning produsere 90.000 tonn laks, i fjellbassenger nær sjøen, og vil ifølge ledelsen gjøre investeringer på 8-9 milliarder kroner.

– Vi har tre anlegg til 90.000 tonn. Og vi skal investere tre milliarder. Alle sammen har gravd ned et anlegg, under havnivå, alle sammen får vannet greit inn. Og de anleggene er ok, men vårt er ikke det.

– Er det noe tema å prøve det rettslig?

– For å si det sånn; vi har blitt stoppet av Fiskeridepartementet nå. Og fiskerimininsteren skulle ta denne avgjørelsen opp igjen. Vi mener det er feil å klassifisere det som et sjøanlegg. Og da må de si hvor de finner de reglene som viser at det er et sjøanlegg. Og det har de ikke klart. Da regner vi med at det ikke blir en eskalering i konflikten, og at vi får beholde et lovlig tildelt løyve fra Vestland fylkeskommune, som de har begrunnet hvorfor de har gitt det. Vi regner med vi får beholde det.

– Men hvis ikke har vi både skriftlig og i andre ting gitt tilbakemelding til departementet hvordan en sånn sak blir håndtert fra vår side, sier han diplomatisk.

Varianten med en godkjenning som ble trukket tilbake er ikke helt ulik den såkalte «Norwegian Gannet»-saken, hvor staten til slutt valgte å gi ti års dispensasjon etter en tapt rettsak i fjor sommer.

– Reguleringssaken ved Averøy gikk helt til kommunaldepartementet, og ble signert av Monica Mæland. Ingen innsigelser, sier Haugland.

– Vi har ikke fått den saksbehandlingen i departementet vi har krav på. Nå skal fiskeriministeren behandle saken igjen, og det synes jeg er voksent gjort. Jeg føler vi har en veldig god dialog nå, og den dialogen skal vi fortsette å ha, sier Nordahl-Pedersen.

– Du kan ikke si at Nederland eller Schipol, som ligger seks meter under havet, er sjø. Eller at Klostergarasjen i byen (Bergen – red. anm.) er hav, avslutter han.