Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Eriksson er enig i mange av Havbruksmeldingens ambisjoner, men lar seg ikke overbevise av de foreslåtte løsningene.
Havbruksmeldingen, som fiskeri- og havbruksminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) offentliggjorde før påske, skal behandles i en høring i Stortinget i neste uke.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, har fulgt nøye med på prosessen med meldingen. Bransjeorganisasjonen ble sågar satt på innside-liste i forkant av offentliggjøringen av meldingen.
– Sjømatbedriftene mener stortingsmeldingen peker ut noen ambisjoner som vi støtter. Det er liten tvil om at næringen må bli bedre. Vi må håndtere luseproblematikken bedre i fremtiden. Vi må få løftet fiskehelse, og vi må få til vekst på en mer bærekraftig måte, sier han til iLaks.
Behov for nye utredninger
Men selv om han på et overordnet nivå støtter meldingens ambisjoner, ser han at den også har noen grunnleggende svakheter.
– Hele meldingen er alt for dårlig utredet. Vi kjenner ikke konsekvensene. Jeg hadde forventet at man hadde fulgt utredningsplikten og synliggjort konsekvensene av forslagene, sier Eriksson.
– Men i stedet ber man Stortinget om at de skal få utrede det meste videre. Det hele kan oppsummeres med at ventetiden forlenges, og makten over havbrukspolitikken flyttes fra politikerne til embetsverket, dersom Stortinget vedtar meldingen slik den foreligger. Dette er i så fall svært alvorlig, påpeker han.
Et av de store radikale grepene i Havbruksmeldingen er forslaget om å erstatte allerede tildelt selskaps-MTB med omsettelige lusekvoter. Tildeling av selskapstillatelse med begrenset MTB innebærer at den som får tillatelsen samtidig får adgang til en andel av en begrenset totalproduksjon.
– Dette er hovedårsaken til at selskapstillatelsene har stor verdi, og det er blant annet årsaken til at staten og kommunene gjennom havbruksfondet kan få store inntekter ved å selge selskaps-MTB på auksjon, forklarer Eriksson.
Oppsiktsvekkende med tallmangel
Som en del av vurderingsgrunnlaget til Havbruksmeldingen bidro Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet med en rapport der de hadde drøftet to alternativer. Det første alternativet innebar at hovedtrekkene i dagens forvaltningsregime videreføres, men med enkelte justeringer. I det andre alternativet ble det foreslått en stor omlegging av forvaltningssystemet, der omsettelige lusekvoter skulle erstatte selskaps-MTB.
Nærings- og fiskeridepartementet har bekreftet at de ikke har beregninger på potensielle inntekter fra lusekvotesalg. Sjømatbedriftenes toppsjef lar seg ikke berolige av det.
– Det at Regjeringen her, uten at man har utredet konsekvensene, lanserer en løsning som er langt mer radikal enn hva anbefalingene i Havbruksutvalget, er oppsiktsvekkende. Det skaper bare økt usikkerhet hos næringen. I likhet med KPMG og flere, frykter vi også at selskapenes verdi blir lavere og vil kunne gå utover nødvendige fremtidsinvesteringer knyttet til teknologi, sier han og legger til:
– Her håper vi Stortinget vil se de negative sidene dette forslaget skaper, og kan støtte opp om vårt syn om å opprettholde selskaps-MTB.
Hva med Havbruksfondet?
Mens Mattilsynet og Miljødirektoratet hadde bestemt seg for hva som var beste løsning, de gikk for omsettelige lusekvoter, var Fiskeridirektoratet mer tilbakeholdne. Fiskeridirektoratet ønsket mer utredning, samtidig som en lusekvoteordning ble etablert parallelt med dagens forvaltningssystem. Det støtter Robert Eriksson.
– Vi er enige med Fiskeridirektoratet. Her trengs langt mer utredninger. Det som legges frem er for dårlig. Det at departementet ikke har noen som helst formening om hva inntektspotensialet er knyttet til salg av lusekvoter bekrefter dette, sier han.
Han bemerker:
– Potensielt vil dette også kunne bidra til langt mindre midler til kommunene gjennom Havbruksfondet. Generelt sett, og ikke bare på dette området, men på en lang rekke områder, har departementet gått helt bort fra de anbefalinger som Havbruksutvalget kom med.
Les også: KPMG: Økt politisk involvering i næringen kan gi høyere volum- og kostnadsrisiko