Utviklingstillatelsene har bidratt til mange nye miljøvennlige innovasjoner. Grunnrenteskatteforslaget truer med å undergrave mange års utviklings- og innovasjonsarbeid.
Ordningen med utviklingstillatelser ble åpnet for søknader i to år, fra 20. november 2015 til 17. november 2017. Fiskeridirektoratet kan godkjenne at en utviklingstillatelse konverteres til en ordinær tillatelse etter endt prosjektperiode, men dette kan bare skje dersom kriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt. Ved konvertering skal det betales et vederlag på ti millioner kroner per tillatelse til staten, justert i tråd med konsumprisindeksen.
I lovproposisjonen angir Finansdepartementet at det samlet er gitt tilsagn om 88.919 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB) til utviklingstillatelser. Av dette er 21.840 tonn MTB konvertert til ordinære matfisktillatelser, til en anslått verdi på 4,5 milliarder kroner. Det tilsier at 28 tillatelser er konvertert, og at disse verdsettes til 161 millioner kroner per stykke.
Regjeringen har nå foreslått at utviklingstillatelsene skal holdes utenfor grunnrentepliktig virksomhet, noe som betyr at man ikke får fradrag for utviklingskostnader.
1.000-kronersspørsmålet blir da hvor mye av de gjenværende 67.079 tonnene MTB til utviklingstillatelser som blir konvertert, og hvilken verdi de vil ha.
Risikobildet betydelig endret
iLaks har tidligere skrevet om Salaks, som har fått seks utviklingstillatelser. Salangen-oppdretteren allerede har brukt 104 millioner kroner på utvikling av sitt FjordMAX-konsept. De har opplevd en betydelig prisvekst i konseptutviklingsfasen, noe som har gjort prosjektet dobbelt så dyrt i løpet av to år. De har erfart, oppdretterne fra Troms, at den foreslåtte grunnrenteskatten vil redusere netto fremtidige kontantstrømmer som de trenger for å betjene investeringen.
Schjødt-advokat Erik Staurset Andresen bekrefter den opplevelsen Salaks forteller om. Han er ikke i tvil om at skatteforslaget, slik det ligger nå, har vesentlige negative effekter for utviklingstillatelsene.
Det er nærliggende å tenke at ordningen med utviklingstillatelsene er blitt torpedert av skatteforslaget?
– Det er nok mange prosjekter som har fått store utfordringer, ja, innleder han.
– Utgangspunktet er at det var tildelt et redusert antall konsesjoner etter 2018, fordi verdiene på konsesjoner da var så mye høyere fra 2018 og utover, sammenlignet med tiden mellom 2015 og 2018.
– Staten skulle være med å dekke deler av risikoen, men næringen måtte ta sin del av risikoen. Dermed har ikke man fått full risikodekning allerede fra tildelingstidspunktet, fortsetter Andresen.
Eidsfjord Giant. Foto: Eidsfjord SjøfarmGiftig cocktail
Advokaten sier at kombinasjonen av inflasjon og grunnrenteskatt kan være veldig krevende, og den kan potensielt sette en stopper for mange utviklingsprosjekter:
– Råvareprisene i verdensmarkedet har skutt i været på mange komponenter, enten det er stål, kompositt eller alle bestanddelene til anleggene. Dette har gjort prosjektene betydelig mye dyrere før man har klart å komme seg over i en realiseringsfase, fastslår han.
– Når du da får grunnrenteskatten på toppen, som kun skal gjelde fra når du har konvertert utviklingstillatelsene til ordinære tillatelser, og når du allerede har tatt risikoen, så kan det bli svært krevende for flere av disse prosjektene. Dette fordi den kapitalstrømmen som skulle være med å dekke inn risikoen her er blitt betydelig redusert, påpeker Andresen overfor iLaks.
– Det er ingen av de som har søkt om utviklingstillatelser som skal dekke inn risikoen ved å selge utviklingstillatelsene. Det er jo produksjonen i tillatelsene som skulle være med å dekke inn denne risikoen, og den fulle kapitalstrømmen kommer først etter konvertering til ordinære tillatelser. Og så skal du nå betale inn 35 prosent av den uten et tilsvarende fradrag for prosjektkostnadene, sier han videre.
– Det er klart at det vil kunne torpedere en del av prosjektene, oppsummerer han.
Andresen mener også at en åpenbar konsekvens av grunnrenteskatt er at verdiene på tillatelsene er endret:
– Selv Finansdepartementet mener at verdiene på en konsesjon ikke lenger er det den var i 2018 og i 2020. I proposisjonen er det et forslag om at de som kjøpte konsesjoner, til budpris eller fastpris i 2018 og 2020, skal få tilbake 40 prosent av innbetalt vederlag over en femårsperiode. Tilsvarende ordning er ikke foreslått for de tildelte utviklingstillatelsene i den samme perioden, kommenterer han.
«Øymerd». Illustrasjon: AOSManglende utredning
Det er flere aktører som har stilt spørsmål om konsekvensene av den nye skattemodellen for havbruk er tilstrekkelig utredet. Skrova-oppdretter Line Ellingsen har tatt til orde for en distriktspolitisk konsekvensutredning, mens Salaks mener utviklingstillatelsene er blitt offer for mangelfull utredning. Schjødt-advokaten deler oppdretternes syn på dette:
– Ordningen med utviklingstillatelser startet i 2015 og det er flere saker hvor klager fortsatt ikke er ferdig behandlet i departementet. Det begynner å nærme seg åtte år siden ordningen startet og den er fortsatt ikke ferdig, peker Andresen på.
– Det er flere som stusser på farten i prosessen, når en tenker på all tid og alle ressurser som er lagt ned i utviklingskonsesjoner over lang tid. Spesielt for utviklingstillatelsene er det en del sider som ikke virker gjennomtenkt i dette forslaget. Det er ikke lagt opp til noen konsekvensvurderinger, sier han betenkt.
– Da er det synd om ordningen skal bli ødelagt av en manglende utredning på oppløpssiden, fortsetter han.
– Veldig mange har nok stanset prosjekter eller har ikke turt å gå over i realiseringsfasen under pandemien. Så har en jobbet videre med prosjektering og sørget for å være klar med å sette i gang når verdensbildet har roet seg. Og så kommer grunnrenteforslaget og gjør alt usikkert, sier han oppgitt.
Kan man si at utviklingstillatelsene er blitt kastet under bussen med dette lovforslaget?
– Det er en måte å se det på. Men jeg tror ikke noen har gjort det med hensikt. Jeg tror dette er en utilsiktet konsekvens, svarer han.
Andresen er opptatt av at samfunnet ikke kaster bort denne muligheten til å få realisert prosjekter som utgjør betydelig innovasjon, og som kan løse utfordringene knyttet til miljø og areal. Han oppfordrer derfor til at politikerne ser på denne mangelen i lovforslaget:
– Jeg har et håp om at de folkevalgte ser dette her, og kan gjøre noen grep.
Blue Farm. Illustrasjon: Grieg SeafoodFor fort i svingene
Erik Staurset Andresen undrer seg for hvorfor Regjeringen har så dårlig tid med å få landet grunnrenteskatten, og spesielt bestemmelsene om utviklingstillatelsene:
– Det er forferdelig rart, når man ser på hvor mange fagmiljøer på tvers av bransjer som har vært involvert. Det er masse kompetanse fra olje- , gass – og offshorenæringene som har vært inne. Og nå havner prosjektene i stor usikkerhet, sier han.
– For hele næringen hadde det forsvarlige vært å trekke i nødbremsen, og sagt at: Ok, dersom det er vilje til å beskatte dette, så bør vi utrede for å unngå nettopp slike fallgruver der store og viktige prosjekter, både for myndighetene og for næringen, blir skadelidende.
– Når vi ser at dette ikke er behandlet på noen måte i proposisjonen, ville det forsvarlige være å ta et steg tilbake og stille spørsmålet: Her ser vi at det fortsatt er uavklarte problemstillinger, kan vi risikere å svekke Norges konkurranseposisjon både på teknologi og på utvikling av oppdrettsbransjen? Her må vi ha mer kunnskap, fastslår han.
Blir spørsmålet da: «Hvorfor har vi så dårlig tid»?
– Ja, det er helt uforståelig at det er viktigere å innføre grunnrenteskatten enn å vite hvilke konsekvenser den gir og hvordan regelverket faktisk vil slå ut, avslutter Andresen.
