Plast i havet er et enormt problem. Men det er ikke uløselig.
De fleste av oss kjenner på uro når vi ser bilder av plast i havet. Hvalen som døde utenfor Sotra i 2017, eller fiskesnører som dekker Saltstraumen, minner oss om at problemet er både stort og krevende.
Men det finnes håp. Vår erfaring tilsier at nøkkelen er å gjøre det mer lønnsomt å holde plasten i verdikjeden, ved å gjøre den til en ressurs. Det lykkes vi allerede godt med gjennom å samarbeide bedre.
En stille revolusjon i blå næring
Fiskeri og havbruk i Norge og Island har de siste årene gjennomgått en stille revolusjon.
De blå næringene har om mulig gjort større framskritt enn noen annen plastforbrukende bransje. Det sier vi ikke for å skryte, men for å vise hva som faktisk er mulig.
Gjennom et felles prosjekt har vi, som representerer ulike deler av verdikjeden, utviklet verdens første helsirkulære oppdrettsnøter. De er laget av filamenter basert på kasserte nøter og annet nylonavfall– og har blitt testet i sjøen med svært gode resultater.
Det som før var avfall, sees nå som en ressurs. Det er en av de mest effektive måtene å hindre at plast havner i naturen.
Suksessen handler i stor grad også om samarbeid. Produsentene vet nå mer om hvordan produktene må lages for å kunne gjenvinnes. Oppdretterne tar gjerne i bruk grønnere redskap. Når nøtene er utrangerte, kan de gjenvinnes på nytt. Slik blir sirkelen lukket.
Et vendepunkt
Fiskeri- og havbruk er blant de fem næringene i Norge som bruker mest plast med lang levetid. Det er også de næringene som ligger best an til å bli sirkulær innen 2040, ifølge en rapport fra Handelens Miljøfond og Systemiq.
Det er stort!
For få år siden gikk nesten alle oppdrettsnøter rett i «restavfallet». I dag blir majoriteten samlet inn, sortert og materialgjenvunnet.
Gucci, Norrøna og BMW er blant de tusen merkene som bruker råstoffet ECONYL® i sine produkter. Et evig regenererbart nylon lagd blant annet på norske oppdrettsnøter. Det er et fullgodt alternativ til ny, jomfruelig plast, som sparer store CO2-utslipp og forhindrer ny plastproduksjon.
Man unngår å produsere ny plast, det blir ulønnsomt å la plasten ende opp som avfall – og lønnsomt å gi den nytt liv.
Samarbeid er nøkkelen
Vi kan ikke løse plastproblemet med ett tiltak alene. Men når konkurrenter samarbeider, når leverandører og kunder trekker i samme retning, og når myndigheter gir riktige rammer da skjer endringene.
Det viktigste vi kan gjøre for havet er å hindre at nytt avfall oppstår. Fremtiden ligger i å se plasten som en ressurs – og dit er vi godt på vei.
Foto: Tomas Preiksa
