Utenfor kan en skimte Kristus-statuen blant skydottene som driver forbi. «The girl from Ipanema» surrer i bakgrunnen, obligatorisk under en hver mottakelse for brasilianske sjømatimportører. De mørke mahogny-møblene oser av relasjonsbygging og næringshistorie. Kaffe i bytte mot bacalhau.
iLaks møter fiskeriministeren ved det norske generalkonsulatet i Rio de Janeiro, like ved foten av Sukkertoppen. Hun har sittet ett år i stolen som fiskeriminister nå. Fremfor alt har hun markert seg som en usedvanlig reiseglad minister. I går hadde hun samtaler med Brasils fiskeriminister Eduardo Lopes i São Paulo.
– Det var to ting. Det ene gjaldt eksportsertifikater for norsk fisk, innleder hun. Kamp mot byråkrati er også her i Brasil en kjepphest for Aspaker. – Det andre var soya. Her var jeg ikke fornøyd med hans svar. Brasilianerne må skjønne hvor viktig oppdrettsnæringen er for oss. Her må jeg nok ha en prat med min kollega miljøvernministeren for å understreke dette. Vi kan ikke komme i en situasjon der soyaproduksjonen fortrenger regnskogen, sier hun og understreker at dette er bærekraft i vid forstand.
– Dette er noe som oppdretterne er opptatt av. Det er viktig at vi ikke skyter oss selv i foten, mener hun.
Soya fra Brasil er den viktigste enkeltingrediens i dietten til norsk oppdrettslaks.
– Vi har også et bilateralt samarbeid for å hjelpe dem med å komme i gang med egen akvakulturproduksjon. Det er tilapia og en art til, som jeg ikke husker navnet på. Her har vi avtalt et seminar der (ekspedisjonssjef) Johan Williams reiser over til Brasilia.
Norsk oppdrettsnæring er likevel mest opptatt av arbeidet som gjøres med rammebetingelser på hjemmebane.
– Vil det komme nye konsesjoner eller økt maksimal tillatt biomasse (MTB) før 2017?
– Vi har sagt at det er mulig med vekst for næringen gjennom fem prosent økning i MTB’en om en følger kravene om 0,1 lus per fisk og maksimalt to medikamentelle behandlinger. Nå venter vi tilbakemeldinger på dette til den kommende Havbruksmeldingen, men nye konsesjoner er ikke aktuelt før 2017.
– Lus og rømming er et tilbakevendende tema og en hindring for produksjonsvekst. Er det aktuelt å fjerne konsesjonskravet på lukkede matfiskanlegg?
– Det har vi ikke tatt stilling til. Vi har satt ned en ekspertgruppe som skal se om det skal være samme regelverk som de andre (sjø)anleggene. Dette har blant annet med at et lukket anlegg på land kan settes opp på privat grunn, mens sjøanleggene er på allmennhetens areal, sier hun og legger til at dette perspektivet vil belyses i meldingen i løpet av januar.
– Per idag krever lukkede anlegg konsesjoner på lik linje med sjøanlegg. Det betyr i praksis en kostnadsulempe på 60 millioner kroner, som er markedspris for en konsesjon, sammenlignet med å etablere seg i utlandet. Hvorfor skal en da bygge lukkede anlegg i Norge?
– Jeg vil ikke spekulere om en vil etablere seg i utlandet i konkurranse med norske anlegg. Veksten er basert på den fem prosent’en en har. Men det er også slik at flere oppdrettere, blant annet i deler av Nordland, ikke har behov for medikamentell lusebehandling. Miljøindikatorene er slik at lyset kan være rødt noen steder og grønt andre steder.
– Forvaltningen kan skje i regioner, med hensyn til avlusning og utsett. Vi kommer sikkert til å be ekspertgruppen om å komme med et svar på det tilbake til departementet.
– Er det noe tema å sette krav til oppdretterne om å produsere større smolt for å korte ned tid i sjø og dermed redusere behov for lusebehandling?
– Nei, per idag er det anledning til å søke om dispensasjon for å produsere smolt opp til ett kilo. Jeg bare konstaterer at det prøves ut mye metoder for å løse miljøutfordringer for, sier hun og fremhever spesifikt Stingrays luselaser.
Aspaker legger ikke skjul på at hun er tilhenger av nytenkning for å legge til rette for økt produksjon – innen de gjeldende miljørammer.
– Det har en kostnad. Jeg er opptatt av svinn – som gir både store tap og mat som forsvinner.
– Er det kommet nye signaler i forbindelse med markedsadgangen på Russland?
– Nei. Vi har en dialog på fiskeriforvaltningen, men ingen dialog på markedsadgang, sier hun og henviser til Utenriksdepartementet for det diplomatiske arbeidet overfor Norges store nabo i øst.
– Grensen er stengt og det forholder vi oss til. Heldigvis har næringen løst sine mest akutte problemer. Da står det svakere til for pelagisk. Vi eksporterer laks til mange flere markeder enn vi eksporterer sild, sier hun.
