Han rister oppgitt på hodet. Den erfarne lakseeksportøren følger nøye med på debatten rundt Sjømatrådet som er blitt blåst liv i igjen av VG denne helgen.
Les også: – Det er altfor mye wining and dining
– Opptakten er at Marine Harvest er blitt så ekstremt opptatt av å redusere avgiften til å promotere norsk sjømat. De mener at de betaler mye inn og får lite ut av hvert kilo laks de selger. Men per kilo får de like mye inn og ut som andre i norsk oppdrettsnæring, sier Bjelkarøy.
Samme fisken
– Ved å posisjonere seg så sterkt ved oppdrett på andre kontinenter, ser de at Norge er en trussel for deres investeringer andre steder, særlig i Chile, mener han.
Bjelkarøy driver eksportfirmaet Selected Seafood i Raudeberg, like nord for Måløy. Selskapet selger årlig fisk for en kvart milliard kroner. Fisken distribueres over hele kloden.
– Vi opplever i markedet, i Østen, USA og andre steder, at den norske laksen har et veldig sterkt pre. Det er samme fisken med samme fôring, understreker han.
Korstog
– Det er et tankekors at de driver et korstog mot norsk oppdrett. Vil en dempe det norske, vil en ikke oppleve halvannen dollar i rabatt som chilensk laks har mot den norske fisken. En vil hviske ut det pre’et som mange, deriblant Marine Harvest, har investert i for å bygge opp.
Den norske laksen har over tid bygget seg opp en prispremie.
– Fisken er omtrent den samme, men forbruk, rennommé og etterspørsel er forskjellig. Den norske laksen er i en unik situasjon. Å svekke denne er ikke i vår interesse. Men jeg vil tro det er i et multinasjonalt selskaps interesse, sier Bjelkarøy som blant annet har fartstid som salgssjef i Marine Harvest-selskapet Fjord Seafood.
Uforståelig
– Det er uforståelig å bygge det ned fordi det koster to-tre promille. Hvis det er så stor interesse for å drive markedsføring i Marine Harvest er det bare å ta utbyttet fra eierne og investere det.
– Fra norsk politisk hold vil det være et selvmål å bygge ned for en såpass livskraftig næring som den norske oppdrettslaksen er, så lenge vi har den posisjonen vi har kontra andre produsentland. Da er ikke tiden inne for å likestille eller nedtone den posisjonen vi har.
Marine Harvest-sjef uttalte seg innledningsvis kritisk til oppbyggingen av Norges Sjømatråds egen merkevare «Norge». Det mener Bjelkarøy ikke er så avgjørende.
– Om vi skal bruke «Norway» eller «Norge»? Gjerne «Norway», jeg tror ikke det er så viktig.
Næringen bestemmer
– Det er næringen selv som sitter i Sjømatrådet og er med å bestemme hvordan midlene skal disponeres. Det er en stor del av næringen, utenom Marine Harvest, som bygger det apparatet for å markedsføre produktet som lages ved norskekysten. Dette er en sterk profilering.
– De vil ha mindre oppmerksomhet om norsk laks som et pre. I Asia er prisdifferansen mellom norsk og chilensk laks 1-1,5 dollar. Du kan sjekke Urner Barry på norsk vs chilensk filet, du kan snakke med en hvilken som helst kunde: Vi ser de foretrekker norsk kontra chilensk. Det passer ikke en global aktør som Marine Harvest, oppsummerer han.
