Stortingsrepresentant Olve Grotle (H) mener at den foreslåtte reduksjonen i formuesskatten ikke er så god som det er skapt inntrykk av.
I lovforslaget til ny skattemodell for havbruk har regjeringen fremmet forslag om rabatt på formuesverdiene for akvakulturtillatelser.
– Nå foreslår regjeringen å gi 50 prosent rabatt på det. Vi har sett at det har skapt debatt og utfordringer i overgangen, forklarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferansen 28. mars.
I lovforslaget er det presisert at ikke-børsnoterte selskaper som eier akvakulturtillatelser, må ta med rabatten for akvakulturtillatelsen og redusert gjeldsfradrag ved beregning av aksjenes formuesverdi.
For å lette overgangen til økt samlet skattlegging, foreslår regjeringen at det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år.
En mulig konsekvens er at den foreslåtte ordningen rammes av statsstøttereglene, og dermed kan komme i konflikt med EØS-avtalen. På bakgrunn av denne usikkerheten foreslår Finansdepartementet en evaluering om fire år.
Sammenligning
Høyres fiskeri- og havbrukspolitiske talsperson, Olve Grotle, retter nå oppmerksomheten mot en annen side av det foreslåtte opplegget for formuesskatt: Den effektive skattesatsen.
– Det er skapt et inntrykk av at det nye forslaget er bedre enn Solberg-regjeringen sitt med hensyn til håndteringen av formuesskatten for oppdretterne, sier Grotle til iLaks.
– Men faktum viser at den permanente løsningen som Solberg foreslo, ville vært bedre. For det første er forslaget som er lagt frem midlertidig, hva gjelder formuesskatten. For det andre må man betale mer formuesskatt med det nye forslaget, fortsetter han.
Bakgrunnen for Grotle sitt utsagn er at Høyre har stilt spørsmål til Finansdepartementet om effektiv skattesats for formuesskatten. De har forespurt om hva som er skattesatsen dersom man inkluderer verdsettelsesrabattene, når man sammenligner det som var foreslått av Solberg-regjeringen, og det som nå er foreslått av Jonas Gahr Støres regjering:
«Hva er effektiv formuesskattesats (sats inkludert verdsettelsesrabatter) for oppdrettstillatelser med skattereglene i hhv. Prop. 1 LS (2021-2022), Saldert budsjett 2023 og Prop. 78 LS (2022-2023)?»
Effektive skattesatser
Finansdepartementet beskriver forskjellige effektive skattesatser for to ulike verditerskler i det nye lovforslaget, i sitt svar til Høyres fraksjon i Finanskomitéen.
For det laveste intervallet ligger mellom 1,7 og 20 millioner kroner har departementet beregnet en effektiv skattesats på 0,40 prosent. For det øverste nivået, over 20 millioner kroner, er den effektive skattesatsen beregnet til 0,44 prosent.
Departementet har beregnet Solberg-regjeringens forslag til 0,425 prosent for begge terskelnivåene.
– Svaret fra Finansdepartementet viser at det ikke stemmer at det nye skatteopplegget blir bedre for eierne av de ikke-børsnoterte oppdrettsselskapene, sier Grotle.
Grotle mener at departementets svar bekrefter at det å fremstille regjeringens modell for formuesskatt som bedre enn Solberg-regjeringen sin løsning er misvisende:
– Mange oppdrettere har formuesverdier som overstiger øverste terskel, påpeker han.
Økt utbytteskatt
– Den løsningen som Solberg-regjeringen foreslo, som en permanent løsning i 2021, er gunstigere enn den overgangsmodellen som Støre-regjeringen har foreslått i forbindelse med innføringen den noe grunnrenteskattemodellen for havbruk, mener Olve Grotle.
Han påpeker videre at økningen i utbytteskatten, som ble vedtatt fra og med ligningsåret 2023 ikke er tatt med i denne sammenligningen.
– Utbytteskatten vil øke skattebyrden ytterligere for eierne, som følge av at svært mange eiere ta ut utbytte for å betale formuesskatten, bemerker han.
– Jeg mener derfor at det er skapt et feilaktig inntrykk av at Støre-regjeringen har et gunstigere opplegg for formuesbeskatning enn det Solberg-regjeringen i sin tid foreslo, sier Grotle.
