– Det er pengene på sjøen som har betalt dette

Steinvik er klare med sitt fjerde sjøutsett fra sitt postsmoltanlegg i Svelgen. Etter påske går over en halv million fisk ut i merdene.

Innerst i Nordgulen ligger industribygden Svelgen, kommunesenteret i Bremanger kommune. Bakom ligger fjellene som ble brukt i siste sesong av «71 grader nord – team». iLaks møter konsernsjef Alex Vassbotten en senvinterdag med vår i luften, på postsmoltanlegget i Breivika.

Anlegget, som ligger en times kjøring nord fra Steinvik sin hovedbase, ble åpnet i 2021. Steinvik har i all hovedsak egenkapitalfinansiert byggingen. Det har tatt lang tid å bygge det.

– Det er våre penger vi bruker, det er pengene på sjøen som har betalt dette. Før vi startet byggingen av anlegget hadde vi mange gode år, så vi bygde kapital, utdyper han. – Som familiebedrift er vi nødt til å være langsiktig i alt det vi gjør. Når man medregner forberedelse av en tomt til tredje byggesteg, har anlegget kostet i overkant av 600 millioner kroner, forteller Vassbotten videre.

Tre utsett i året
Anlegget, som produserer både postsmolt og rensefisk, betjenes av 14 medarbeidere. Nå er Steinvik i gang med å forberede sjøutsett av det fjerde kullet med postsmolt. Familiebedriften har syv matfiskkonsesjoner knyttet til sine lokaliteter i Kinn og Askvoll kommuner. Over en halv million postsmolt fra anlegget skal settes ut i egne lokaliteter etter påske.

Smolten som brukes i anlegget kommer fra Steinvik sitt eget smoltanlegg i Barlindbotn. I Barlindbotn har de klekkeri og ferskvanns gjennomstrømningsanlegg. Når den er 150 -200 gram, blir den fraktet i bil til Svelgen, over værutsatte Magnhildskaret.

Steinvik setter vanligvis ut om lag 550.000 fisk på hvert utsett i anlegget, tre ganger i året; ett i april, ett i august og ett i november.

– Vi er på fjerde utsettet av storsmolt nå, og har opplevd gode resultater både på land og på sjø. Vi har kuttet produksjonstiden i matfiskanleggene med fire måneder i sjøen, og oppnår bedre tilvekst. Mindre tid i sjøen er gunstig, det er dyrt med avlusing, sier han.

– Men anlegget er såpass komplisert at det fremdeles er «fintuning» for å få ting til å bli optimalisert i driften, fortsetter han.

Vassbotten understreker at kompleksiteten i prosessene krever tett oppfølging:

–  Det er veldig potent fordi vi blander inn oppvarmet sjøvann, det er pumper og sensorer, luftere, platevekslere og alt det der. Oppvarmet sjøvann er utfordrende. Saltet sliter på det meste. Og vi ser at vi har underregnet oss litt på å drifte på teknisk. Vi har egne elektrikere og egne rørleggere gående fast, som passer på.

At landanlegg er kompliserte, har også gjort at det er krevende å få tak i riktig kompetanse, innrømmer Vassbotten. Han etterlyser spisset utdanning rettet mot drifting av landanlegg.

– Her jobber det datafolk, elektrikere, rørleggere, ingeniører og biologer. De er veldig kompliserte, disse anleggene. Det skulle vært egne fagutdannelser på å drifte landanlegg, sier han.

Spillvarme fra Elkem
Steinvik kjøpte for ti år siden lokaliteten av Siva Eiendom. Da hadde oppdrettsgründeren Peder Bakke allerede prøvd seg med piggvâr (flatfisk) på tomten, som Bremanger kommune hadde regulert den til industriområde.

– Det begynte med Peder Bakke som startet med flatfisk lenger borte på tomten. Og så var det varme fra Elkem som gjorde at han etablerte seg her, forteller han. – Senere kom Stig Bakke og brødrene og hadde torsk der. I og med at de drev med torsk og Peder drev med flatfisk var det laget til inntak med sjøvann.

Vassbotten forteller at Elkem Bremanger sitt fabrikkanlegg for silisiumproduksjon i Svelgen genererer mye spillvarme, og at det er bygget et ledningsnett i bygden som postsmoltanlegget er koblet på. Elkems fabrikk ligger om lag to kilometer unna.

– Da Peder kom, bygde han varme frem til bygget her. Men det var liten kapasitet. Nå har vi bygget ny. Det er rør som ligger inne fra Elkem, som holder 80-85 grader. Det er et selskap som heter Miljøvarme som selger energien til oss. Og de leverer til kommunen, fotballbanen, svømmehall og til andre hus.

I starten hadde de ikke tilgang på ferskvann og da startet de med rognkjeks.

–  I etterkant har vi modernisert og bygget postsmoltanlegget og bygget om rensefiskanlegget. Nå har vi og backup på varmepumpe på alt sammen.

Læringspunkter
Hva har dere lært av bygging og drift av dette storsmoltanlegget?

– Vi har lært at vi har underdimensjonert noe på CO2-luftere og nitrogen-luftere.

– Og så er jo oppdrett kjemi. Vi har gode kilder til ferskvann og sjøvann. Tilpassingen av sjøvann og ferskvann er en læreprosess. Det er veldig klart vann, men det er veldig kaldt, så det koster oss ekstra.

Vassbotten oppsummerer at det er det tekniske som er hovedutfordringen i driften. Fisken må passes på hele tiden:

– Alarmer går 24 timer i døgnet. Det er 1.400 sensorer, og du fikser det meste via en PC. Men du må opp og sjekke.

Alex Vassbotten tror at suksesskriteriet for landbasert smoltproduksjon er enda større fisk:

– Skal vi lykkes så tror jeg vi må klare to kilos fisk på land. Det kommer an på temperaturen, men jeg tror det vil kreve tre til fire måneders ytterligere produksjonstid. Da vil vi være nede på fem måneder i sjøen.

Uklart når tredje byggetrinn kan realiseres
Første og andre byggetrinn er nå bygget ut, mens tredje byggetrinn er klargjort. Dersom dette blir realisert, kan produksjonskapasiteten utvides med 2.000 tonn fisk per år.

–  Vi har kjørt frem 140.000 kubikk med stein. Det tilsvarer 14.000 lastebillass, sier han. – Vi har lagt fram alt til hovedinntaket av sjøvann og ferskvann i byggegropa.

Når arbeidet med dette byggesteget starter opp, er mer uklart. Vassbotten tror at all ståheien rundt grunnrenteskatten og økning i beskatning vil bidra til at ting tar lenger tid.

–  Når man tar vekk kapital, sinker man innovasjonen og bruk av penger, sier han lakonisk.