– Det er ikke mulig å påvise at lus styrer bestandsutviklingen til villaks og sjøørret

Han har kommet med hyppig og krass kritikk av konsensus for forskningsarbeidet på lakselus, og legger ikke bånd på seg idag heller. Jan Arve Gjøvik, pensjonert oppdretter, er opptatt av paradoksene ved lakselus. Han viser til et samtidighetsparadoks hvor lusepåslag på laks og sjøørret skjer på forskjellige tidspunkt.

Det er også det han omtaler som «tynn suppe», lav tetthet av lakselus, særlig i havet.

Smittetrykk
– Om en tråler etter lakselus, det er nesten ikke bare målbare tettheter. Luselarver akkumuleres mot land, opp mot 200 ganger mer enn i åpen sjø, sier Gjøvik, og legger til at det tar åtte dager fra klekking til luselarven når det infektive copepodittstadiet.

– Havforskningsinstituttets (HI) hypotese er at smittetrykket er proporsjonalt med produksjonen av luseegg i oppdrettsanleggene. Men smittespredningsmodellen gir et omvendt resultat av det som kan observeres i oppdrettsanleggene, bemerker han.

– Hvordan kan en bruke denne modellen når treffsikkerheten er som den er? spør Gjøvik.

– Og så var det påstanden om at lakselus dreper villaksen, sier han og viser tilbakevandringer til Gaula. Her er det beskjedne endringer, selv etter år med høye lusepåslag.

– Undersøkelser gjort av HI i Sognefjorden antyder at 90-95 prosent av smolten i flere år strøk med av lakselus. – Syretesten er tilbakevandringer, sier Gjøvik, og legger til: – Kort og godt: Dette henger ikke på greip. Det er ikke mulig å påvise at lus styrer bestandsutviklingen til villaks og sjøørret.

Pengesluk
Gjøvik anslår at norske oppdrettere bruker mellom tre og ni milliarder kroner til lusebekjempelse årlig.

– Kan det være nasjonaløkonomisk forsvarlig å bruke så mye penger på tiltak som ikke fungerer? spør han.

– Dette er et eksempel på hvor galt forskning kan spore av. Dette er kunnskapsgrunnlaget som presenteres til politikere og allmennheten, for å legge skylden på oss, sier eks-oppdretteren.

Andre utfordringer

Henning Urke, forsker ved INAQ, tar til orde for å følge nærmere opp andre andre utfordringer for smolten enn lus. Han trekker særlig frem sur nedbør, bergverk/gruvevirksomhet, gyrodactilus salaris, fremmede fiskarter (predasjon) og vannkraftreguleringer.

Flere av disse variablene lider av lav forskningsinnsats, mener han.

Urke og INAQ har vært engasjert i studier av blant annet lakseelvene Lærdal og Vosso.

Som iLaks omtalte søndag, har det i Vosso vært svært omfattende dødelighet på smolt før fisken hadde kommet seg ut i sjøen.

– På tre kilometer har vi 60 prosent dødelighet, sier han.

Over 90 prosent av smolten var død før den nådde fjorden. Høy dødelighet i ferskvannsfasen skyldes her vannkvalitet og gassovermetning.

– Her er det direkte døelighet i forbindelse med passering av et kraftverk. Det må det ordnes opp i, sier Urke.