– Det er et stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt for å redusere utslippene fra oppdrettsnæringen

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener det er store miljøgevinster å hente for oppdrettsnæringen. Han støtter seg til en fersk rapport AsplanViak har laget på bestilling av Enova.

– Bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen er avgjørende for å sikre framtiden til en de største og viktigste norske eksportnæringene. Det betyr at næringen må ta miljøhensyn, hensyn til dyrevelferd og ikke minst hensyn til klimagassutslipp, sier Rotevatn til iLaks.

– Det er et stort potensiale både nasjonalt og internasjonalt for å redusere utslippene fra oppdrettsnæringen. Potensialet for elektrifisering fôrflåter, arbeidsbåter, servicebåter og lokalitetsbåter er stort. I klimaplanen varslet regjeringen derfor en trinnvis innfasing av krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024 der forholdene ligger til rette for det, sier Rotevatn.

Reduserte klimagassutslipp
Bakteppet er en rapport som AsplanViak har laget på bestilling av Enova. Den tar for seg «Potensialet for reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutstlippsamfunnet for norsk oppdrettsnæring». Rapporten gir en status for dagens næring, fremtidig utvikling og potensialet for reduserte klimagassutslipp.

Rapporten tar blant annet for seg en prognose på 1,5 prosent vekst per år fram til 2050 og gir følgende tre scenarier:

• Uten innføring av klimatiltak vil en få en dobling av klimagassutslipp og 200 prosent økning i energibruk i 2050. Denne utviklingen uten tiltak der produksjonen vokser, men uten store endringer i energibruk og forsyning blir i tiltaksanalysen omtalt som «referansebanen». Dette blir altså et «business as usual»-scenario.
• Med hybridisering av større fartøy og elektrifisering av lokaliteter og mindre fartøy, kan årlige klimagassutslipp i 2050 kuttes med 30-40 prosent sammenlignet med referansebanen (den uten tiltak og «basis vekst»). Med disse tiltakene vil likevel klimagassutslipp fra næringen være 10 prosent høyere i 2050 enn det de er i dag, men det er da også lagt til grunn en større produksjon av fisk enn i dag.
• Nye energibærere i tillegg til elektrifisering av lokaliteter og mindre fartøy kan redusere de årlige klimagassutslippene i 2050 med 90 prosent sammenlignet med referansebanen. Dette gir en reduksjon sammenlignet med dagens klimagassutslipp på 75 prosent.

Marit Sandbakk, markedssjef industri i Enova, understreker at innen 2050 skal norsk industri være tilnærmet utslippsfri.

– For å kunne oppnå dette må fossile brensler og drivstoff erstattes av fornybare alternativer, samtidig som energieffektiviteten økes vesentlig. Dette vil Enova fremskynde gjennom å støtte teknologier og løsninger som hjelper industrien i riktig retning, sier hun til iLaks.

Visjon
– Oppdrettsnæringen er allerede en av Norges aller største næringer målt i verdiskaping, og Norge har lenge hatt som uttalt mål å firedoble produksjonen fram mot 2050. Næringens egen visjon er at norsk lakseoppdrett skal være verdens mest effektive og miljøvennlige industrielle produksjon av protein. Denne ambisjonen fordrer at næringen allerede nå tar nødvendige grep for å posisjonere seg.

– I lavutslippssamfunnet vil næringen kunne være en av bærebjelkene for norsk verdiskaping. Men skal vi se for oss en null-utslipps oppdrettsnæring i 2050 må vi allerede i nå se hvor skoen trykker innenfor dagens produksjon og tilgjengelige teknologier, og også rette blikket mot hva den ønskede utviklingen vil innebære og hva det vil kreve av nye løsninger, sier Sandbakk.

– I dag ser vi at det er betydelig klimagassutslipp knyttet til fossil energibruk i mange ledd i næringen. Dette må ta grep om. Næringen må få kontroll over både dagens klimaavtrykk og det avtrykket den forventede veksten vil innebære.

Enovas oppdrag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter gode og fornybare energi- og klimaløsninger, og er avhengig av et godt samarbeid med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet, og å til enhver tid sikre nødvendig kunnskapsgrunnlag for å innrette treffsikre virkemidler og gav derfor Asplan Viak i oppdrag å avdekke og beskrive potensialet for å redusere klimagassutslipp i næringen. Et slikt grunnlag vil gi mulighet til å tenke helhetlig på hvordan vi kan bidra videre.

Fremover
Sandbakk fremhever viktigheten av samarbeid.

– Enova har i mange år jobbet aktivt sammen med næringen – i alle ledd – for å bidra til at teknologi er tilgjengelig og tas i bruk på alle områder der energibruk og tilhørende klimagassutslipp krever det. Vi har flere støtteprogram som kan være aktuelle og så langt i Enovas levetid har vi innvilget nær 900 millioner kroner til ulike prosjekter. Fra omfattende omlegginger fra fossil energibruk hos for-produsenter, via energieffektivisering i foredlingsvirksomheter til batteriløsninger i fartøy og fôrflåter. Til sammen har disse prosjektene bidratt til å ta grep om klimagassutslipp tilsvarende 86.000 tonn CO2-ekv.

– Nå ser vi framover. Og sammen med næringen vil vi finne fram til de løsningene som skal sikre at i 2050 er det en null-utslipps-næring vi har med oss. Vi vil være med og å få de innovative løpene på sporet og å få teknologier modnet fram slik at det finnes bred portefølje av tiltak næringen kan velge blant og at null-utslipp er en reell framtid, sier hun.