Den totale globale industrielle fôrproduksjon var 708 millioner tonn i 2009. Av dette var fiskefôr marginale fire prosent. Til sammenligning var gris 30 prosent og fjærfe 41 prosent. Til tross en liten markedsandel, konsumerer fiskefôr 60 prosent av verdens fiskeolje og 40 prosent av verdens fiskemel.
Knapphet
Fangststopp i de omfattende fiskeriene i Peru har gitt en prisboom for fiskemel og -olje.
– Det er en reell knapphet på fiskeolje, sier Grethe Rosenlund, forsker ved Skretting ARC, under Sats marint-konferansen i Bergen onsdag.
Hun forsker til daglig på nye råstoffkilder til fiskefôr. Her jakter hun særlig råstoff med følgende egenskaper: Utfylle krav til bærekraft, ytelse, helse og produktkvalitet i fisken.
– Fiskemel er en veldig kompleks råvare, som ikke bare er protein. Det er nær 70 prosent protein i fiskemel. Fett og protein utgjør 80 prosent. Det er veldig energitett fôr. Dette gjør at en ser etter konsentrater, når en skal erstatte dette, sier Rosenlund.
Sunne fettsyrer
– Idag er fiskeolje er den viktigste kilden til de sunne fettsyrene i fôret, særlige de lange omega-3 fettsyrer slik som EPA og DHA. Den største utfordringen ved å fjerne fiskemel og fiskeolje er dersom vi ikke har nye råvarer som inneholder EPA og DHA.
Rosenlund viser til marine råvarer, herunder mel av fisk, blekksprut, krill og reke som substitutter.
– De store volumene er fiskemel – seks millioner tonn.
Marine råvarer kan delvis erstattes med vegetabilske råvarer, men også råvarer av dyr.
– Animalske råvarer; blodmel, beinmel, kjøttmel og fjærmel, tillates ikke brukt i Norge, men brukes i Chile og Australia i laksefôr.
Som alternativer til fiskeolje, er det særlig raps, soya, palmeolje, lin og krill som gjelder.
– Igjen er det veldig små volumer som er tilgjengelige, sier hun om krill. Krillfangst er nøye regulert. Det er lave kommersielle kvanta. Krillolje er ikke tilgjengelig til fôr, der går hele volumet til humankonsum, sier hun.
Alger
Flaskehalsen på volum gjelder også insekt, markmel, samt skjell og alger.
Under Sats marint-konferansen er det særlig oppmerksomhet knyttet til makroalger, tang og tare, samt mikroalger.
– Særlig mikroalger representerer et stort potensiale, sier Rosenlund. – Idag er produksjonskostnaden for alger for høye for å få disse inn som råvarer i fiskefôr. Hovedmarkedet er morsmelkerstatning og functional foods, og der er betalingviljen mye høyere enn i fiskefôr.
– Jeg tror vi som næring må ta i bruk de animalske råvarekildene, og så kommer alger seinere som kilder til EPA og DHA, oppsummerer hun.
