– Generelt er vi 25 år etter Norge.
Det sier Høskuldur Steinarsson, administrerende direktør i oppdretterforeningen på Island. iLaks møter ham i The Icelandic Seafood Cluster, en tidligere foredlingsfabrikk i Reykjavik havn, som nå huser 70 forskjellige selskaper.
Tre runder
Island står midt oppe i en massiv opptrapping av landets lakseproduksjon. Men det er ikke første gang det satses hardt på oppdrett her. På 80- og 90-tallet var det eksperimenter med laks i merder. Oppdretterne hadde dårlige lokaliteter, svak kunnskap, primitivt utstyr og en islandsk laksestamme som ikke var ideell.
Det endte i mange konkurser.
Andre runde kom tidlig på 2000-tallet. Denne gang med tung fiskerikapital, fra HB Grandi og Samherji, som satset på en norsk laksestamme. De fikk trøbbel med sykdom (BKD) og maneter, samt en ugunstig valutautvikling under høykonjunkturen før bankkrisen på Sagaøyen. Virksomhetene ble avviklet i 2007-2008.
Nå kommer tredje runde.
Den kommer primært i vestfjordene, som takket være Golfstrømmen har 12-13 grader i sjøen om sommeren. Den tredje bølgen er startet opp av entreprenører.
Underfinansiert
– Vi var underfinansiert. Det fant vi ut rimelig kjapt, sier Steinarsson.
Finansiering har de nå fått hjelp med – fra en rekke utenlandske oppdrettsaktører. Stort sett norske, i tillegg til Morpol-gründer Jerzy Malek.
– Sjøtemperaturene er den største utfordring. Alle selskaper differensierer seg som «grønne».
De kan ikke annet.
– Vi bor på en øy, så vi har høye kostnader for å bringe ting inn – og ut.
Raskt vekst
Selv om oppdrett foreløpig ikke har vært en dundrende suksess, har i hvertfall rømningstallene vært lave. De har 3.000 rømte fisk siden 2000, og har produsert 20.000 tonn i perioden.
– Vi har vært ganske heldige, sier Steinarsson.
Han estimerer totalt 8.000 tonn slakt i 2016 og 11.000 tonn i 2017. Det er en tidobling siden 2011. 2018 prognostiseres til 20-25.000 tonn laks. Av dette er 1.500 tonn landbasert.
Det teoretiske potensiale for oppdrett er milevis over dette. For det er massive havområder som er stengt for oppdrett. Det er stort sett kun åpnet for oppdrett på et begrenset område i vestfjordene og østfjordene.
Politikk
– De som er i mot lakseoppdrett bruker alle politiske virkemidler for å stoppe det, fortsetter Steinarsson.
Les også: – Jeg er her for å lære
Artic Seafarms (deleid av Norway Royal Salmon) svarer med prøveutsett av triploid laks.
Basert på eksisterende konsesjoner, har Island 38.000 tonn laks i årlig produksjonskapasitet. Med de omsøkte konsesjoner er det godt over 100.000 tonn.
– Hvis alt går bra vil vi produsere 50-90.000 tonn i løpet av fem til ti år. Hvilket plasserer oss på linje med Færøyene. 40.000-60.000 tonn vil da være i vestfjordene.
Men det er flere skjær i sjøen. Først og fremst har ikke landet nok smoltanlegg til å betjene så store volumer av matfisk.
– Hvis dere kjenner noen som søker investeringsmuligheter på Island, så må dere si i fra, sier Steinarsson, og henvender seg til journalistene rundt møtebordet.
– Vi mangler infrastruktur: Servicetjenester, dykkere, fôr etc.
Omdømme
I likhet med Norge er oppdrettsnæringens omdømme en utfordring. Også her er laksen mer populær enn lakseoppdretteren. Denne diskusjonen er en het potet og en stor mediesak på Island, ikke minst etter valget av en venstreorientert regjering i forrige måned.
– Per idag er det ingen begrensninger på utenlandsk eierskap. Det betyr at Arnarlax i teorien kan eies 100 prosent av SalMar, sier Steinarsson og legger til: – Det kan bli endret. Det er en politisk diskusjon om dette. Alle lakseoppdretterne er delvis eid av utenlandske aktører, primært norske.
