De neste 25 årene skal to milliarder flere mager mettes. Samtidig må vi redusere utslippene fra matproduksjonen drastisk og minimere det menneskelige avtrykket i naturen. En del av løsningen ligger i å spise mer mat fra havet. Norge er unikt posisjonert for å vise vei.
På politisk nivå, i næringslivet, i mediene og hjemme rundt middagsbordene deler vi tanker rundt klimautfordringene og en urolig verden. Hva gjør dette med forsyningsveier, natur, krafttilgang og vår generelle helse og velferd i tiden som kommer? Verden er i ferd med å bli noe vi ikke ønsker oss, og utfordringene kan virke overveldende. Hvordan skal vi leve for å ta vare på vårt felles livsgrunnlag?
90 prosent av den globale oppvarmingen i 2023 kommer fra menneskelig aktivitet – 10 prosent fra naturen selv. Utslippene fra den globale matproduksjonen tilskrives rundt 40 prosent av det totale klimautslippet. Frem mot 2050 vil vi være rundt 10 milliarder mennesker på jorden. Samtidig skal fotavtrykket vi etterlater oss i form av utslipp ned mot null. Vi føler et hastverk for å gjøre noe, samtidig som vi vet at det vil kreve mye av oss. Men hva om deler av løsningene ikke er så langt unna som vi tror?
Mulighetene vi ikke griper
Kun to prosent av proteinene, og to til tre prosent av kaloriene vi mennesker spiser i dag, kommer fra havet. I lys av befolkningsveksten vi står overfor er det verken nok areal tilgjengelig eller klimamessig bærekraftig å produsere proteinene vi trenger kun på land. En viktig nøkkel kan ligge i å utnytte mer av den fisken vi allerede har. Per nå har vi 500 000 tonn rest-råstoff fra laks i året tilgjengelig til formålet. 500.000 tonn som går til spille som kunne vært brukt til å produsere viktig næring til mennesker – og dyr. I tillegg har vi fornybare råvarer i marine alger og rest-råstoff fra annen matproduksjon tilgjengelig. Å oppsirkulere disse krever ikke store bevilgninger eller nye rammebetingelser, men handlekraft og en forretningsmodell som peker langt på vegne av liv og natur.
Bruk av marine råvarer i fôret har også en dokumentert merverdi i form av bedre helse og redusert dødelighet hos laksen, noe som i sin tur gir en høyere andel superiorfisk. På årsbasis vil dette utgjøre 1,5 milliarder kroner i pluss for produsentene – og 100 millioner flere måltider laks for konsumentene. Har vi råd til å overse potensialet i dette?
Norge kan gå først
Norge har både kompetanse og ressurser til å gå foran og vise vei for en mer sporløs ferdsel på kloden – særlig når det kommer til ansvarlig og bærekraftig matforsyning. Tør vi å endre allerede nå, kan vi legge grunnlaget for nye næringer og arbeidsplasser som samtidig ivaretar liv, natur og globale målsettinger. Et norsk lakseoppdrett som utnytter større deler av fisken, vil gi et godt bilde av hvordan vi kan produsere mer sunn mat på en bærekraftig måte. Vi har sett gode utspill fra regjeringen rundt selvforsyning og målsettinger for nye, norske fôrråvarer komme dette året. Som en del av næringen står vi klare til å produsere morgendagens løsninger for en mer sirkulær fôrindustri i Norge.
Vi har gode muligheter for en mer sirkulær matproduksjon i Norge. Det er ingenting å vente på.
