Det aller meste gikk galt tre dager før åpning. I folkehavet ventet en stolt far

Forbannet i kampens hete.

Et par timer før den chartrede båten skal ankomme fra Bodø, tar en svært imøtekommende leder Johan Edvard Andreassen iLaks og den lokale avisa Kulingen. Her er vi for å få en sniktitt og prat med Andreassen, før ordførere, fylkesråder, ministre og representanter fra eiere og samarbeidspartnere anker opp ved ventemerdene på Salten N950.

Andreassen sier han kun har et par minutter ledig, siden det er store begivenheter om kort tid. De minuttene skal vise seg å bli ganske så mange etter hvert, når historier skal fortelles. Ikke minst tar det tid, når en svært åpenhjertig Andreassen forteller om et svært tøft år, og en oppstart som ble langt verre enn de kunne se for seg.

Mannen med ljåen er bestefar.
I det vi er kommet et fåtall centimeter innom døråpningen er det det nærmest et leksikon på veggen i form av et utall bilder.

Andreassen forteller at der familiens mottak lå, var det så langgrunt at de hadde en liten jernbane, med ei vogn, som de puffet inn til mottaket. Den gangen var det fire fiskemottak på Arnøya. Det er mye historikk på veggene i det en kommer inn i nye Salten N950.

– Der er min bestefar med ljåen i hånda. Helt til venstre står min far, sier han stolt. Bildet viser hans far Jon Andreassen, og bestefar Johan Andreassen. Begge pent oppstilt for fotografen, ved fisken de har hengt på hjellene på det gamle fiskemottaket. Rimelig pent antrukket i skjorte begge to, far bruker det moderne buksebeltet, mens bestefaren holder seg til gode gamle bukseseler, med godt grep om.

– Jeg gjør meg historiske refleksjoner når jeg står og ser på bildene. Historien forteller mest av alt om laksen, og de mulighetene laksen har gitt oss her på øya. Det skulle de visst den gangen. Den karen her, sier Andreassen og peker på bestefar med ljåen, han kunne jeg virkelig tenkt meg en dag med. Da skulle jeg vist han bestefar rundt her på anlegget, sier en rørt Andreassen. Faren skal komme å se på selve åpningen.

Allerede er det gått langt mer enn to minutter når det blir kaffe i et pappkrus på møterommet. I korridorene er det heftig trafikk med ansatte og håndtverkere som står på for at champagne, kaker, flagg og alt annet er på plass i tide.

Absolutt alt gikk galt
Over kaffen med lokalavisa Kulingen og iLaks, åpner Johan Edvard Andreassen opp om det svært så tøffe sommeren han og de andre har vært igjennom. Det var stor spenning før den første laksen skulle slaktes for tre dager siden.

– Ting gikk ikke bra, sier Andreassen kort.

– Hva var det som ikke gikk bra da? 

– Alt. Absolutt alt, svarer han like kort.

– Javel, jaja så det gikk rett og slett til helvete?

– Ja, det kan du på godt nordnorsk si det gjorde det ja, konkluderer han. Med det blir han litt mindre alvorlig i ansiktet og utdyper mer om den trøblete tirsdagen.

– Vi måtte bare rett og slett stoppe slaktinga. Blant annet greide vi ikke å få is. Vi måtte stopp slaktinga og skaffe is sendt fra Bodø. Utover tirsdagskvelden måtte vi stå og re-ise fisken, sier han.

– Dette er jo selvsagt noe som skulle vært sjekket ut i forkant, men ting kan rett og slett gå galt. Vi slakter i dag også, og jeg vet noe ikke kommer til å gå i dag heller. Vi har lagt lista høyt når vi ikke har gjort noe av dette i forkant. Så dette blir en spennende åpningsdag på mange måter, sier Andreassen.

Mye arbeid gjenstår
Det kommer nok til å gå en måneds tid til før alt er helt på plass. Akkurat disse dagene er det en god del justeringer og opprettinger på selve el-pakken, men også en god del igjen på selve bygg, automasjon og annet, ifølge den daglige lederen.

– Vi tar beslutninger fortløpende om framdriften. I samråd med Mattilsynet tar vi ikke mer fisk i ventemerdene, før vi har full kontroll på denne situasjonen, det tør vi ikke, sier han.

100 tonn står fortsatt i ventemerdene, og de slaktes i løpet av uka.

– Når det er gjort, trolig i løpet av onsdag, så tar vi avgjørelse i samråd med Mattilsynet når vi skal ta inn fisk igjen. Det er begrenset hvor lenge fisk kan stå å vente, så den grensa kan ikke overskrides. Dette er en sikkerhet for fiskevelferd vi må forhold oss til, forklarer Johan Edvard Andreassen.

– Fisken er tatt og håndtert i henholdt til hygienekravene, men vi må den den lengre i RSV-rør. Det er ikke noe galt med fisken, da kjølekjeden ikke er brutt. Hadde vi ikke stoppet i tide, kunne vi fort havnet i en situasjon der vi var nødt til å destruere.

– I og med at vi ikke har slaktet fisk i år, er det en god del sertifiseringer godkjent. Vi har mange ekstra sertifiseringer, blant annet ASC og Global G.A.P. Disse får vi ikke før det har vært en totalinspeksjon av anlegget. Det er det DNV som kommer og godkjenner, det regner vi med skjer neste uke, sier Andreassen.

– Egentlig en stor tragedie
Det er forventet minst 15 nye ansatte når anlegget er i full drift. Der er de ikke ennå. Fortsatt er det ansatte som er i permisjon. De kommer tilbake etter hvert, sammen med flere ansatte når det er mer klart.

– Vi har mistet fire ansatte i perioden med permittering. Alle fire fikk ny jobb i Stavanger området. Det er klart en må gjøre det en kan for å holde motet oppe hos de ansatte, prøv å holde de orientert om fremdriften, sier han.

– Historien var slik at ved første del av byggingen, var det også en reel råstoffmangel. Om det gamle anlegget hadde vært oppe å gå, ville vi uansett hatt permitteringer, sier Andreassen.

Den planlagte åpningen blir tre måneder forsinket. Det går hardt inn på Andreassen.

Slakteriet skulle egentlig vært klar til slakting den 1. juli. Siden den dagen har det har vært slaktet enorme volumer, pakkerier har måttet kjøre doble skift, og oppdretterne har oppnådd svært gode priser. I tillegg ble et av eierselskapene rammet av ILA, og måtte slakte ut. Det så mørkt ut for slaktekapasiteten for eierselskapene. «Norwegian Gannet» har blitt en av flere nødløsninger i perioden.

– Det er egentlig en stor tragedie, og det over hele linja. Tenker først og fremst på våre kunder. De har fått store problemer med å bli av med fisken. Nå kommer «Norwegian Gannet» tilbake på flere turer til regionen. Egentlig er det på grunn av oss. Hadde vi vært oppe å gå når vi skulle, ville den båten aldri blitt sendt så langt nord, sier en svært preget Andreassen.

Mye å være takknemlig for
Det har vært tøffe måneder for lederen av Salten N950. Når kundene i hovedsak er eiere, har det vært av enorm betydning disse månedene.

– Jeg har aldri lagt skjul på at eierskapet som ligger i bunn er helt fantastisk. Vi har så mye å være takknemlige for. Vi er tross alt på ei øy, det er ikke en selvfølge når ikke eierskapet ikke er på øya, så går en ikke legger en slik fabrikk på ei øy. Det gjør en ikke. De plassene som det er gjort er som oftest på øya, sier Andreassen.

– Det er en trolig stor dag for eierne også, endelig kan vi begynne å kjøre i gang og slakte laksen deres. Jeg tror også at det vi nå viser frem, er et utrolig fremtidsrettet anlegg.

– Jeg tror til sammen i år er det bare fem dager jeg ikke har vært her på anlegget. Det er også flere her som knapt har hatt sommerferie, mens andre har vært permittert hele tiden. Det har med nøkkelpersonell, som har fulgt prosessen så tett, og sånn måtte det bli.

– Jeg har et håp at når anlegget er oppe å gå, kanskje det blir ei uke i syden i slutten av oktober. Vært i syden, og alt har gått av seg selv her, de nye har blitt vante i jobben, og kanskje hadde jeg glemt mobilen hjemme. Det hadde vært kanongodt, sier Andreassen med et bredt og optimistisk smil.

– Irritert og forbannet i kampens hete
Ute i korridoren hører vi en kvinne rope etter mannsnavn, og etterlyser en skiftenøkkel som ikke var der den skulle. Da titter Andreassen kjapt på klokka, og oppdager han har gitt oss mer en dobbelt så mye tid, som han sa vi maksimalt kunne få, og viser oss bestemt, men hyggelig ut av kontoret.

På vei gjennom korridorene kommer den nyansatte produksjonssjefen, Thomas Elverum etterfulgt av et haleheng av ansatte. De avsluttet første del av produksjonen ti minutter før planlagt.

– Jeg har ikke tid nå, sier han kort til iLaks, før vi får fullført spørsmålet om vi kunne få noen ord. Derimot lover han å ta en prat med oss litt senere.

En som har noen minutter til overs er mannen med selve prosjektlederansvaret for hele byggeprosessen. Det er Sweco sin mann, Cato Berg. Han er minst like kjent med alle humpene som har vært i veien.

– Egentlig syns jeg selve byggeprosjektet her har gått veldig bra. Vi har tross alt klart å bygge det på 16 måneder, og kostet om lag 25 millioner kroner i måneden. Det er klart det er en komplisert prosess i en stor industribedrift, sier Cato Berg.

– Vi har møtt på store utfordringer på de fleste områder, men det er vanskelig å bygge såpass fort. Vi er avhengig av så mange faktorer, som å ha utstyret på plass for å koble på det elektriske. Det legges planer hele tiden, og noe forsinkes blir det forskyvninger på resten. Hele tida må det jobbes med hva vi kan ta igjen og når, sier han.

– Dette må gå som hånd i hanske, og som prosjektleder kan jeg jo både bli irritert og forbannet i kampens hete når det ikke gjør det. Så vi må ha is i magen, og skjønne at det er kompliserte prosesser som skal opp å gå, sier Cato Berg, som antar han blir å svirre i korridorene her ei god stund fremover.

Stolt far på åpningen
Så ser vi at den chartrede båten har ankommet, og et stort følge med fiskeri- og sjømatministeren kommer gående mot Salten N950. iLaks treffer Johan Edvard Andreassens far, som på bildet ved inngangen var ulastelig antrukket ved fiskehjellene. Her er han mer kledd for anledningen.

– Jeg er imponert over det som er kommet her nå, det må jeg si. Når jeg tenker tilbake at dette var et konkursbo, så dette er bare helt fabelaktig. Det er stor stas i dag, sier pappa Jon Andreassen.

I det samme tar hans sønn ordet fra scenen, forteller alle fremmøte at dagen endelig er kommet. Elevene ved øyas barneskole har møtt frem. De er ikke så mange i dag. Men om en fem seks år lover Andreassen at de skal være langt flere. Med seg i gave har de en selvkomponert sang om det nye Salten N950.

Det er en fin fin ting å gratulere med et nytt slakteri
Det er mange som her har jobbet med å få alt til å gli
Og en masse som her blir slaktet skal ut i verden gå
Det er en fin fin ting å gratulere
Vi kan gjøre det nå
(Sørarnøy skole og barnehage)